Refsnes

Kulturminner er fortellende spor etter menn, kvinner og barn i fjern og nær fortid. Kulturminner oppleves i den tilstanden de er i nå av menneskene i dag. De er viktige elementer i opplevelsen og formidlingen av landskap og historie.

På nordsiden, og like ved innløpet av Trondheimsfjorden, ligger Stjørnfjorden. På et nes på vestsida av fjorden ligger kulturmiljøet Refsnes med forunderlig mange spor etter aktiviteter som forteller historiske bruddstykker om menneskers liv og virke fra de første menneskene kom til området i steinalderen til dagens bosetting, bebyggelse og bruk av området. Kort sagt samles mange aspekter omkring livberging over lang tid i et landskap knyttet til sjøen på Refsnes. 

På det berglendte neset som stikker ut i Stjørnfjorden ligger de eldste kulturminnene i området i form av tre åpne steinalderboplasser og en klynge med tre tufter etter runde hus fra steinalderen. På samme nes ligger et gravfelt fra jernalderen med 7 lave røyser. En av røysene er rektangulær og meget spesiell med en reist stein i hvert hjørne. En sjeldenhet! I tillegg ligger en rekke nyere tids kulturminner på neset. Blant disse er et gammelt rettersted, tidligere laksevarp, rester i grunnen etter en revefarm, isdam hvor man tidligere tok is til ishuset på gården, steingjerder og ikke minst en bauta over menn fra Stjørna som deltok i Napoleonskrigene 1801-1814. I et område like ved neset ligger et stort jernaldergravfelt med rundt 40 røyser samt et lite med noen få og kanskje litt usikre røyser.

Første gang kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen kom til Refsnes i kulturminne-ærend var på midten av 1990-tallet i forbindelse med en reguleringsplan for østlige deler av gårdsvallet. Daværende grunneier Anders Refsnes hadde planer om å bygge utleiehytter for (utenlandske) fisketurister ute på neset. Fylkeskommunen visste på forhånd om de to gravfeltene som lå på eiendommen inntil planområdet, men visste ingenting om kulturminnene som lå skjult, overgrodd og nedvokst av skog og vegetasjon ute på neset. Det som etter hvert åpenbarte seg under busker, trær og kratt, fikk selv garvede kulturminnevernere til å sperre opp øynene. Så mange kulturminner av forskjellige slag, fra de første menneskene tok landet i bruk etter istiden til dagens drift og bruk, plassert i samme område, er sjelden vare! Forklaringen må være at området er berglendt og ikke egner seg mye til oppdyrking eller annen kulturminne-ødeleggende virksomhet. Området har fått lov å ligge i ro uten store inngrep opp gjennom århundrene.

På grunn av kulturminneinteressene ble neset tatt ut av reguleringsplanen og fylkeskommunen gikk i dialog med grunneier Anders Refsnes om skjøtsel og framrensing av kulturminnene. I årene som har gått siden den gang har han gjort et omfattende arbeid med å rydde skog mens fylkeskommunen, delvis i samarbeid med lokale skoleklasser og 4h-ungdom, har renset fram gravrøyser og hustufter. I dag er store deler av dette attraktive området ryddet for undervegetasjon, busker, kratt og trær, og grunneier bidrar til å holde vegetasjonen nede ved å holde storfe og sau på beite. Det gjenstår selvfølgelig en god del arbeid enkelte steder, men mange av røysene og tuftene som en gang var skjult av kratt og busker, ligger i dag godt synlige i all sin glans, slik de en gang var ment å vises i landskapet.

Anders Refsnes har selv fattet stor interesse for kulturminnene på eiendommen og for noen år tilbake oppdaget han flere til da ukjente hustufter fra steinalderen på en helt annen del av eiendommen. Han har også, med litt tilskudd fra fylkeskommunen, fått reparert den gamle dampskipskaia. Store deler av kaianlegget var i ferd med å falle sammen, og landgangen var ramlet helt ned. I dag er landgangen gjenreist og står i fordums prakt, klar til å ta i mot små og store båter.

I forbindelse med det offisielle Kulturminneåret 2009 valgte Sør-Trøndelag fylkeskommune det helhetlige kulturmiljøet på Refsnes som fylkeskommunens spesielle bidrag og prosjekt gjennom året. For foruten å være et helhetlig og sammensatt kulturmiljø, viser også arbeidet på Refsnes bredden i kulturminnearbeidet i fylket vårt, både på nyere og eldre tid. I området ved den gamle dampskipskaia ble arbeidet med å restaurere gammelstua, Refsneshagen, og bruke den sammen med flere nybygg som utleiehus for fisketurister, igangsatt. Det er et omfattende arbeid som må gjøres for å få bygningen klar til å ta i mot gjester. Samtidig er bygningen et lovende eksempel på at ivaretakelse av gamle bygninger også kan være næringsutvikling. Restaureringen av gammelstua på Refsneshagen samler hensynet mellom vekst og vern og viser hvordan bruk og vern kan gå hånd i hånd slik at det som ble skapt for lenge siden og det som skapes i dag kan bli verdifulle elementer i kulturmiljøet også i framtiden.

Gjennom Kulturminneåret 2009 iverksatte fylkeskommunen flere forskjellige skjøtselstiltak på eiendommen, og arbeidet vil fortsette i årene fremover, lenge etter at Kulturminneåret 2009 er slutt. Vi jobber for at de gamle gravfeltene på området skal holdes ved like ved å holde vegetasjonen nede, vi ser på muligheten for å rense fram og gjøre "nye" graver godt synlige for publikum, det er planen at den sammenraste isdammen skal tettes og restaureres til fordums standard, bautaen over de som var med i Napoleonskrigene skal repareres og vedlikeholdes, og steinalderboplassene og de runde hustuftene fra steinalderen skal gjøres forståelige og tilgjengelig.

I løpet av Kulturminneåret 2009 arrangerte vi "Refsnesdagen" i samarbeid med Rissa kommune og grunneierne for å vise arbeidet vårt med kulturminnene på Refsnes. Ønsket er at Refsnes-området en gang i fremtiden skal bli et attraktivt og spektakulært område for publikum å ferdes i, og at området skal fremstå som et representativt kulturmiljø for de ytre fjordstrøk som folk flest kan besøke. For å få til dette må det lages gode kulturminnestier med skiltede kulturminner langs stien. Noe av området planlegges derfor også å gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede. Slik kan alle som ønsker og vil få muligheten til å oppleve disse attraktive kulturminnene i det vakre kulturlandskapet på Refsnes.