Kulturminner får verdi gjennom menneskenes opplevelser av dem. De oppleves i den tilstand de er i nå av menneskene i dag. Synd da at mange av de kulturelle uttrykkene fra fortida er godt gjemt under viltvoksende vegetasjon og villniss, skjult av trær og busker eller er i ferd med å forsvinne grunnet gjengroing. Hvis kulturminner er viktige elementer i opplevelsen og formidlingen av landskap og historie, hvordan oppleves da nedslitte og ødelagte skilt på gjengrodde stier i et overvokst gravfelt?
Fortellende historie i seg selv, vil noen si, tidens tann og naturens gang, men mange vil stille spørsmål med verdien av bevaring av dette, spesielt hvis gravfeltet står opp mot en annen form for arealutnyttelse og således bare ses som en brysom heftelse for utbygging og vekst.
Var gravfeltet derimot holdt i hevd, ville vår forståelse av verdien av kulturminnet vært noe ganske annet. Synliggjøring av kulturminnene i folks daglige omgivelser er ledd i en vernestrategi for å øke forståelsen for kulturminnenes verdi, med økt respekt og dermed bedre sikkerhet som følge.
Det er ikke dermed sagt at alle kulturminner ute i landskapet skal undergå skjøtsel, skilting og tilrettelegging. Det er verken ønskelig eller oppnåelig. Det gjøres derfor bevisste valg ut fra gitte vernekriterier og gjennomdiskuterte utvalg. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en handlingsplan for kulturminner i fylket med strategi for skjøtsel av utvalgte kulturminner og kulturminnefelt. Planen er dynamisk og prioriteringslisten endres over tid. Planen viser at intensjonene og viljen er tilstede på skjøtsel og tilretteleggingssida. I de fleste tilfellene er det kun mangelen på penger som står mellom intensjon og gjennomføring.
Kulturminner – "gamle" og "nye"
I kulturminnevernet er kulturminnene delt inn i kategorier som sier at noe er "gammelt" og noe er "av nyere dato". Grensen i tid er satt til reformasjonen. Kulturminner fra før reformasjonen, til og med året 1536, er automatisk fredet. Kulturminner datert til etter dette årstallet betegnes som nyere og er ikke fredet automatisk.
At det settes et skille ved reformasjonen innebærer ofte en praktisk side. De fleste fysiske minnene fra før 1536 er, foruten å være mer eller mindre nedbrutt av tidens tann, som regel overvokst av vegetasjon. De er derfor ofte både vanskelige å finne og å karakterisere nærmere. Kulturminner fra etter reformasjonen, og særlig de som ikke er særlig gamle, er i motsetning til de eldre i betydelig grad enda "stående på rot".
De gamle kulturminnene deler vi videre i to kategorier: De vi kan se på overflaten og de som ligger skjult under torva. De vi ser er ofte monumenter som gravhauger og røyser, bautasteiner og hustufter. De som er skjult kan være overpløyde minner under dyrkamark eller et stort antall usynlige oppholdssteder fra steinalderen, særlig i kyststrøkene.
Natur og kultur – trusler mot kulturminner
Både natur og kultur truer kulturminnene. Naturen gjør sitt inntog når områder ikke lenger beites eller blir brukt av folk og fe. Sakte men sikkert forsvinner kulturminnene under vegetasjon. Naturen kan også fysisk skade kulturminner ved at røtter setter seg fast og sprenger seg ned i massen, i eksempelvis gravrøyser og gravhauger. Slike kulturminner ble i sin tid pietetsfullt oppbygd, med en streng indre ordning, der den døde ble plassert sammen med utstyr han eller hun fikk med seg til det hinsidige. Helleristningsfelter kan bli så overvokst av mose og lav at bergoverflaten på sikt tar skade av dette. For å gripe inn der kulturminner står i fare for å bli ødelagt eller forringet, er det viktig å holde kontroll med vegetasjonen i kulturminneområder.
Vår egen kultur gir de andre store trusselbildene. Bygging av hytter, boliger, veier, industri og anlegg i og ved sjø krever plass. Det oppstår lett konflikter med kulturminner. Bra derfor at vi etter hvert har fått gode oversikter over hvor kulturminnene finnes og hvor de kan finnes, samt gode prosedyrer for behandling og medvirkning i utbyggingssaker.
Skjøtsel av kulturminner fra eldre tid
Skjøtsel av kulturminner betyr alle mulige typer tiltak for å sikre, bevare og synliggjøre kulturminnene. Sikring av kulturminner er starten på skjøtselen. Sikring betyr at kulturminnene sikres mot både indre og ytre trusler så langt dette er mulig. Deretter kan vi gå løs på de enkelte skjøtselstiltakene.
Det vanligste tiltaket er å rydde og rense kulturminnene for vegetasjon. Da først får vi se det fysiske minnet i hele sin synlige utstrekning. Er vi heldig får vi også et godt inntrykk av hvordan kulturminnet en gang kan ha sett ut. Ofte er det nødvendig å fjerne vegetasjon og torv i området rundt kulturminnet. Vi snakker da om at minnet er ryddet og renset.
Etter rydding kommer det ofte for en dag at kulturminnet på forskjellig vis er skadet. Byggesteiner kan være falt ut av leie eller bevisste forsøk på plyndring av gravhauger har medført groper og utkastet masse som deformerer haugen. I slike tilfeller må vi vurdere om noe av skaden kan eller bør repareres. Går vi i gang med å sette noe av kulturminnet i stand, snakker vi om en reparasjon. Tas beslutningen å tilbakeføre kulturminnet til slik det en gang var utformet i detaljer, snakker vi om en full restaurering. For både reparasjon og restaurering må vi være bevisst på at skader kan ha skjedd i riktig gammel tid. Gamle skader er således en del av det fredete kulturminnet og forteller deler av minnets historie.
Beslutningen å tilrettelegge og formidle kulturminnet til publikum kan være neste steg i arbeidet med skjøtsel. Dette foregår som regel ved å opparbeide adkomst til kulturminnet, ofte fra parkeringsplass for bil. Det blir satt opp skilt som forteller om kulturminnet, og hvert år ryddes og renses området etter en fast skjøtselsplan. På slike steder kommer publikum i kontakt med "gamle" kulturminner. Vi satser mye på å få til gode tilretteleggingsløsninger.
Enkeltpersoner kan delta i skjøtsel av eldre tids kulturminner på sin eiendom. Hver kommune har tilgang til midler for såkalte SMIL-tiltak, som landbrukskontoret administrerer. Her kan du søke om midler til kulturminneskjøtsel. Fylkesmannen administrerer midler innen Regionalt miljøprogram for landbruket. Her kan gårbrukere søke om midler til slik skjøtsel. Fylkeskommunen og Riksantikvaren bevilger også hvert år penger til skjøtsel av kulturminner i regi av Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag.