Vi er omgitt av landskap. Landskapet er den ytre, fysiske ramme for våre liv og vår virksomhet. Det er nære forhold mellom mennesker og landskap, og kvinner, menn og barn gir landskapet innhold. Slik har landskapet mange dimensjoner og er ressurs for kunnskap, opplevelse, livskvalitet og identitet.
I landskapet kan historien leses. Det forteller om hvordan vi gjennom vår utnyttelse av naturressursene opp gjennom århundrene har påvirket landskapet, men også hvordan landskapet har preget og satt betingelser for vår utfoldelse og virksomhet. Det er samspillet mellom de naturlige prosessene og den skiftende påvirkningen fra menneskene opp gjennom tidene som har formet landskapet. Alle landskap inneholder derfor en natur- og kulturdimensjon. 
Naturlandskap fokuserer på landformene og landskap der kulturpåvirkningen er eller har vært liten eller ubetydelig. Kulturlandskap fokuserer på kulturpåvirkningen. I ytterste konsekvens er alt landskap påvirket av menneskers bruk og tilhold gjennom tusenvis av år. Ofte er naturen vi ser på som villmark preget av langvarig bruk som fangstterreng, beite og slått. Det er snakk om grader av påvirkning.
Kulturlandskapet
Kulturlandskapet er skapt av folks liv, handling og utnyttelse gjennom tidene. Noe viskes bort og forsvinner, andre og nye elementer kommer til. 
Kulturlandskapet rommer derfor et mangfold av kulturminner, formet av generasjoners slit og arbeid, liv og virke til hverdags og til fest. Samspillet mellom kulturminnene og det omkringliggende landskapet er en viktig del av vår kulturarv, kilder til kunnskap om utviklingen av våre omgivelser og menneskenes forhold til hverandre og naturen. Et rikt kulturlandskap har særpreg med et mangfold av natur- og kulturverdier.
Jordbruket har alltid hatt stor innflytelse på formingen av landskapet vårt. Begrepet kulturlandskap brukes da også i de fleste tilfellene i betydningen jordbrukets kulturlandskap. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var jordbruksmetodene omtrent de samme som i århundrene og årtusener tidligere. Og århundrers utnyttelse og bruk hadde skapt særpregete kulturlandskap med særegne natur- og kulturmiljø. Etter 2.verdenskrig har teknologisk og økonomisk utvikling gitt oss mulighet til å forandre omgivelsene i et annet tempo og omfang enn før. Det tidligere allsidige jordbruket med variert dyrehold, åker og eng i er stor grad erstattet med dagens intensive og mekaniske drift. Landskapet endres gjennom bakkeplanering av hauger og daler, bekker som legges i rør og randvegetasjon som fjernes. Åker og eng brukes på annen måte, ofte som kornåkre, mens annen tidligere åpen beitemark ikke brukes i det hele tatt og gror igjen. Sporene etter tidligere tiders bruk av landskapet er i ferd med å forsvinne.
Landskapet er stadig skiftende, og gjenspeiler ulike naturvilkår, dyrkingsmetoder, samfunns- og naturforhold opp gjennom historien. Alltid i endring, på ulike måter gjennom tidene, og i ulik hastighet. Det er vanskelig å få oversikt over konsekvensene av stadige enkelttiltak og prosesser, og i et korttidsperspektiv er det ikke lett å merke dyptgripende endringer. Mange konsekvenser viser seg først lenge etter at tiltak er gjennomført eller at tidligere bruk av landskapet er opphørt. Utfordringen fremover er å nytte landskapet som ressurs i samfunnsutviklingen slik at vi bevarer og videreutvikler dets kvaliteter i et langsiktig perspektiv. Måten vi forvalter landskapet på former framtidens samfunn.
Fortsatt finnes områder hvor sporene etter folks bruk av landet gjennom tidene er bevart i landskapet. Men det tidligere kulturlandskapet med sine arealer og bygninger er avhengig av aktiv bruk for å kunne holdes i hevd og bevare sine biologiske, kulturhistoriske og estetiske verdier.Vil vi bevare disse verdiene, må vi gi nødvendige rammer for et levedyktig landbruk.
Landskapet i Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag er et fylke med store landskapsvariasjoner fra nord til sør, og fra kyst og fjord til innlandsdaler og fjellvidder. Kombinasjonen av berggrunn og topografi har gitt opphav til stor variasjon i naturgrunnlaget og et rikt biologisk mangfold. Landskapet er tatt i bruk nesten overalt hvor det er livsgrunnlag. Den store variasjonen i lokale og regionale tilpasninger i ulike typer bruk av landskapet har gitt et rikt kulturelt mangfold, med en rik natur- og kulturarv som resultat.
Kystlandskapet vårt er preget av kontinuerlig aktivitet siden kysten ble isfri for ti tusen år siden, og i tillegg til de tradisjonelle jordbrukslandskapsområdene i Sør-Trøndelag har vi områder som gjennom tidene har blitt preget av industri, gruvedrift og militær virksomhet. I randsonene til nasjonalparkene i fylket har vi landskapsvernområder som er kulturlandskap preget av utmarksvirksomhet og seterdrift. I disse områdene finnes mange kulturminner fra jakt og fangst og annen ressursutvinning gjennom tidene. Synnerdalen og Endalen, inn mot Forellhogna Nasjonalpark, skiller seg ut og er unike i norsk sammenheng. Disse to dalene har den høyeste tettheten av aktive tradisjonelle setre i Norge.