Vi setter spor etter oss, hva vi enn gjør. Stein lagt i røys eller foravtrykkene i gresset. Våre avtrykk i virkeligheten. Enkelte avtrykk sitter dypere, varer lengre og er formet med hensikt. Andre avtrykk er utilsiktet, uunngåelige resultater av våre liv, som spor i snø. Vernefilosofi i praksis er oppmerksomhet på sporene vi setter. Vernefilosofi handler konkret om hva vi gjør når vi støter på, og kanskje må krysse, spor som ligger i vår vei.
Vern av spor
Kan vi velge å la være å sette spor? Kan vi være sporløse?
Kulturminner er sammenhenger mellom oss og våre omgivelser, der våre avtrykk i virkeligheten til samme tid setter spor i oss. Mer enn å bevare noe
vi har, er kulturminnevern å ta vare på noe vi er. Verneverdier er ikke entydig knyttet til det vakre, uproblematiske og stolte. Tvert i mot kan kulturminner som oppfattes som lite aktverdige og stygge, ha størst behov for aktivt vern.
Kulturminner har sammenheng med menneskelig aktivitet. Det er en glidende overgang mellom enkeltdelene av et kulturminne og omgivelsene der dette var en vettug syssel. Kulturminner griper alltid fatt i forhold ut over seg selv.
Kulturminnevern er å vurdere hvor mye av en større helhet en må ta med for å få tak på det en ønsker å bevare. Vern av kulturminner har liten verdi uten å ta vare på helheten og sammenhengene i et kulturminnemiljø.
Det som virker verdiløst mellom våre hender, trenger ikke være det. Verdien av kulturminner er en praktisk forståelse, vår evne til å se verdi, ut fra vårt eget samfunn.
Verdien av vern
Verdien av kulturminner er ikke konstant, og er til en hver tid bestemt av samfunnsmessige forhold på utsiden av kulturminnene selv, plassering i forhold til pressområder, samfunnsmessige behov for identitetskapere, attraksjoner, vårt rådende verdensbilde, forskningsfokus, tilgjengelige undersøkelsesmetoder og vår tro på viten.
Kulturminner og kulturmiljø har sin primærverdi som kilder til erkjennelse og som utgangspunkt for opplevelse. Kulturminnevern er å vurdere verdien av ulike kulturminner opp mot andre hensyn. En objektiv rangering av kulturminner er vanskelig. Kulturminnevern bygger på subjektive vurderinger. Dette kan bare forsvares ved en størst mulig åpenhet omkring vurderingene, og klart formulerte prioriteringer. Et utvalg begreper brukes for å sette ord på graden av opplevelses- og kildeverdi i forhold til kulturminner og kulturmiljø.
Miljøsammenheng
Vern av sammenhengene i et kulturmiljø er et vektlagt vernekriterium, der ulike kulturminner inngår i historiske, geografiske eller funksjonelle sammenhenger og står i forhold til et naturmiljø.
Alder
Høy alder er et viktig vernekriterium. Stort tidsdyp kan også være en sammensatt sammenheng av forskjellige kulturminner fra ulike perioder på et sted.
Autentisitet
Graden av autentisitet er et vernekriterium. Autentisitet kan både bety opprinnelighet og endring i samsvar med kulturminnets egenart. Autentisitet er knyttet til kontekst og funksjon. Så lenge et anlegg er lappet og flikket på etter behov, bevares denne formen for autentisitet.
Vurderinger av autentisitet er samtidig å avdekke kulturminnets bruksmessige ”livsløp”.
Representativitet og sjeldenhet
Representativitet og sjeldenhet kan være ytterpunkter på samme skala. Noe som er eller har vært vanlig kan ha større kilde- og opplevelsesverdi enn kulturminner som i utgangspunktet var uvanlig. Representativitet er til samme tid et spørsmål om geografisk utbredelse, om tidsepoke, ulike virksomheter og bevaringsgrad.
Et utvalg lokaliteter er oppført som prioriterte i Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag. Dette er ikke en prioritering av vern, men et hjelpemiddel i forvaltning av et stort antall fredete kulturminner. Det legges vekt på å finne representative eksempler på de forskjellige kulturminnetypene som finnes i fylket.
Vern av kilder
Kulturminner har verdi som historiske kilder, som tidsvitner fra vår fjerne fortid fram til vår egen tid. Kulturminner gir innblikk i et av de største mysteriene vi bærer på. Oss selv, som en over 100 000 år lang fortelling. Hvordan har vi hatt det i alle disse årene? Hva har vi brukt mesteparten av tiden til? Hva gjorde vi i de lange periodene vi ikke kan huske noe av, da ingen kunne eller tok seg i å skrive ned? Ofte er kulturminner vår eneste kilde til forhistoriske sammenhenger. En stor gruppe av våre eldste kulturminner er fredet ved lov. Tilstedeværelsen av kulturminner gir også viktige, selvstendige korrektiver til epoker og virksomheter som ellers er godt belagt i skriftlige eller muntlige kilder.
Likevel tar vi knapt vare på kulturminner ved å frede dem. Sporene behøver å være i vår oppmerksomhet. Dels fordi et fredet kulturminne rent fysisk trenger skjøtsel. Mer grunnleggende fordi avtrykkene i virkeligheten behøver kontakt med de innholdsmessige avtrykkene i oss for å være kulturminner. Kulturminner trenger vår forståelse for å være til.
Vern av opplevelser
Kulturminner har en umiddelbar opplevelsesverdi. Gjennom vår egen opplevelse av kulturminner og kulturmiljø i våre omgivelser, setter avtrykkene i virkeligheten i direkte forstand spor i oss.
Opplevelser av kulturminner har en nostalgisk kvalitet. I møte med noe uventet kjent og kjært kan du føle deg hjemme. Kulturminner har også en eksotisk kvalitet, et møte med noe gåtefullt eller fremmedartet. Du kan hensettes til ting du aldri hadde tenkt før. Forundring, men også uventede, overveldende følelser, eller kanskje dyp uro.
Kulturminner er steder der fortid ennå møter nåtid. Dette er gode steder for ettertanke, en kilde til nye inntrykk og erkjennelse i en virkelighet som tilsynelatende er velkjent. Kulturminner rommer estetiske kvaliteter, uten at opplevelsesverdi bare er knyttet til det som oppfattes som vakkert. Ofte kan det motsatte oppleves sterkere og gi større rom for refleksjon.
Kulturminner møter oss med en tilstedeværelse som ikke kan erstattes av våre dokumentasjonsforsøk. Opplevelsesverdien av kulturminner er verd å verne om. Det betyr for eksempel at arkeologiske utgravinger i seg selv ikke er kulturminnevern. Snarere kan opplevelse av kulturminner i et autentisk miljø utvikles som en betydelig nytteverdi. Opplevelse av kulturminner er også en utfordring. Uten at vi møter kulturminner med vår oppmerksomhet, vil sporene bli borte for oss, som en gradvis glemsel.
Vern i virkeligheten
Oppmerksomhet er hva vi aktivt velger å fokusere på. Kulturminnevern forsøker å ta vare på helheten av kulturminner i et balansert utvalg av det som finnes av kulturminner. Men hvordan gjør man et representativt utvalg fra en helhet uten å velge? Kulturminnevern er subjektivt. Vi velger oss det vi har oppmerksomhet på. I dobbel forstand er det viktig at mennesker har sin oppmerksomhet på kulturminner, og at kulturminnevern har oppmerksomhet på mennesker.
Hvem skal vern av kulturminner være godt for? I tillegg til å være unike og uerstattelige, framstår kulturminner ofte som hindringer og snublefeller. Hva gjør vi når vi støter på, og kanskje må krysse, spor som ligger i vår vei? I tillegg til lovpålagt fredning av kulturminner, er kulturminnevern samtidig å ta vare på menneskene som kommer i befatning med kulturminnene.