Jeg vil gjerne vite hva våre politikere og vår ledelse har av syn på kulturminner. Jeg vil vite om kulturminner fra vår fjerne og nære fortid, og ikke minst vernet av dem, er viktig eller kun anses som en belastning i dagens samfunn. Spørsmålene meldte seg under arbeidet med Sør-Trøndelag fylkeskommunes nettside om kulturminner i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Dette måtte jeg finne ut av, og en dag trasket jeg inn på kontoret til Geirmund Lykke og lurte på om han kunne tenke seg å svare på mine spørsmål. Jeg lurte også på om han hadde en god historie på lager, en historie tilknyttet et kulturminne eller et knippe av disse. Responsen på min henvendelse var umiddelbar positiv. Geirmund satte seg ned og tok seg tid til å svare på mine spørsmål.
Kulturminner - vern
Geirmund Lykke er medlem av Fylkestinget for Kristelig Folkeparti, og er nestleder i Kultur, idretts- og velferdskomiteen. Han valgte å slå mine 2 første spørsmål sammen da disse for ham er svært beslektet: "Mitt syn på kulturminner er bygd på erkjennelsen av at kulturminner både har en egenverdi i seg selv, og at de er viktige ressurser, ressurser som er ikke-fornybare og derfor må ha vår fulle oppmerksomhet".
Han fortsetter: "De fysiske kulturminnene er dokumentasjonen av vår historie, våre forgjengeres leveveger og levevis, samspill med natur og ressursgrunnlag, deres byggekikker, teknologi og verdigrunnlag. Menneskehetens forankring til sin fortid og evnen til å trekke lærdom og erkjennelse av den, skiller oss fra naturen for øvrig. Å ta vare på kulturminnene er derfor vår forpliktelse overfor våre etterkommere, slik at de kan trekke sine egne konklusjoner".
Kulturminner - vekst
Geirmund tror også at det blant de mange reflekterte menneskene i vår samtid og framtid er og vil være mange som søker slik kunnskap og bakteppe for sine refleksjoner, og at kulturminnene derfor vil være ressurser for mange turister som søker annerledes opplevelser. Mange av kulturminnene vil måtte tilpasses ny bruk for å sikre inntekter til å holde dem ved like. Tilpasningene må da skje i nært samspill med forvaltningen. Der private står som eiere, må det offentlige gjennom tilskudd, skatteordninger og annet ta den merkostnaden og den risikoavlastningen som overskrider de rammene en annen ordinær hjemmelshaver har ved en ombyggingssak.
Kulturminner - visjon
Som svar på mitt siste spørsmål, er det vanskelig for Geirmund å peke på ett konkret kulturminne eller historie tilknyttet ett minne. Som han selv sier har han gjennom livet besøkt mange storslagne kulturminner i inn- og utland. 
Lengst berøring med et kulturminne hadde han bokstavelig talt sist sommer da han i 12 dager gikk langs Pilegrimsleden fra Dovre til Nidaros. Ifølge Geirmund er dette en ressurs som vi ennå bare har skrapt borti, og der i første omgang huseiere langs leden får en mulighet til tilleggsinntekt sommers tid. Den gir oss også en ny kanal til å presentere oss overfor de vandrende, med informasjon om mennesker og natur, levevis, kultur, i tillegg til tema som er egnet for refleksjon på vegn mot målet.
Geirmund avslutter med å fortelle om en av sine erfaringer fra den tida han satt i styret for Norsk Kulturminnefond. "Vi pleide å ta en årlig reise noen dager for å besøke objekter som hadde fått støtte fra fondet til ulike utbedringer. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på hvert sted, uten unntak, å oppleve den entusiasmen som eiere og ildsjeler viste. Det fortalte meg at kulturminnene våre svært ofte har gode beskyttere på eiersida. Som oftest gjennomfører en eier kun èn utbedringssak i sitt liv, og er derfor svært avhengige av dyktige veiledere i forvaltningen og på håndverkersida. Begge disse oppgavene håper jeg Kulturminneåret klarer å løfte fram, og også at vi i Sør-Trøndelag fylkeskommune får gode resultater i dette".