Kulturminner er attraksjoner og verdifulle ressurser i samfunnet. Kulturminner får verdi gjennom mennesker og våre opplevelser av dem. Kulturminner skaper stedskarakter og tilhørighet og beriker våre opplevelser enten vi ferdes i naturen eller går gatelangs. Kulturminner skaper nysjerrighet. Kulturminner er mulighetenes landskap og har sin naturlige plass i næringssammenheng og i opplevelse- og attraksjonsutvikling. Kulturminner kan brukes aktivt i kvalitetsbevisst og bærekraftig reiseliv og føre til vern gjennom bruk!
Her i Sør-Trøndelag har vi bare så vidt skrapt bort i mulighetenes landskap. Vi har så vidt begynt å leke med tanken om mulighetene som ligger i å bruke våre unike kulturminner næringsmessig i en eller annen form eller variant. Det er en gryende forståelse for kulturminner som attraksjoner og ressurser i samfunnet, som kilder til opplevelse og kunnskap. Ikke bare som grunnlag for fortvilelse og frustrasjon, hinder og heft. Vi er i ferd med å bli stolt over sporene etter generasjonene før oss. Vi begynner nå å skumme overflaten i noe som kan bli stort både i omfang, kroner og øre i fremtiden. Men vi må aldri glemme at det gode produktet er det som ikke ødelegges eller forringes, men som lever videre i fremtiden. Kommersiell utnyttelse av våre kulturminner krever derfor produktutvikling og bevisstgjøring innenfor rammene av bærekraftperspektivet. Får vi til dette, kan bærekraftig bruk av våre kulturminner fremme næringsutvikling, lokalsamfunnet og regionen vår.
Kulturminner som ressurs og attraksjoner
Kulturminner er fortellende spor etter menneskene i fortiden. De oppleves i den tilstanden de er i nå av menneskene i dag. De er viktige elementer i opplevelsen og formidlingen av landskap og historie.
Kulturminner er møteplasser mellom fortid og nåtid. De gir opplevelse av nærhet til fortidens mennesker. Vi deler vårt fysiske og mentale landskap med generasjonene før oss. Bygninger, veiminner, tekniske anlegg, fangstgroper, gravhauger, krittpiper og pilespisser gir kunnskap om byggeskikk, byggemetoder, materialbruk, ferdsel, kulturmøter, sosialhistorie og mye annet. De er illustrasjoner til historien vår. Reiselivsnæringen er avhengig av at vi bevarer våre kulturminner og -miljøer. Mye av vår attraksjonsverdi ligger i det levende landskapet, og både utenlandske og innenlandske turister forventer å se dalfører med gamle gårdstun i velpleide kulturlandskap. Men opplevelsesverdien er ikke ensidig knyttet til det vakre. Det motsatte kan gi enda større opplevelser.
Vakkert eller stygt: Det er et økende marked internasjonalt for kulturminnebasert reiseliv hvor miljø og bærekraft står i fokus. Vi søker minneverdige opplevelser, og er villige til å betale for at noen tilrettelegger for slike opplevelser. Vi er kvalitetsbevisste og etterspør kvalitetsprodukter. Vi setter store krav til et kvalitetsbevisst reiseliv, og er opptatt av vern hvor vern står for kvalitet.
Bærekraftig turisme
Men det er ikke nok å tilgjengeliggjøre; turisme basert på vår kulturminnearv må legges til rette på en gjennomtenkt måte. Det gjelder å skape kvalitetsprodukter basert på kulturminnene der turistenes interesser og forventninger blir ivaretatt, og der vern og bevaring står i fokus.
Det eksisterer en hårfin balansegang mellom vern og kommersielt bruk. Utfordringen består i å klare å utvikle og utnytte våre verdifulle ressurser slik at kulturminnene kan bli kilde til økt verdiskaping uten at bruk og ferdsel fører til slitasje og ødeleggelse. Den menneskelige aktiviteten må innrettes på en måte som sikrer at uønsket påvirkning unngås så langt som mulig. Dette kan vi oppnå gjennom samarbeid med lokalsamfunnet, bedrifter og aktører for å utvikle stedsspesifikke strategier og miljøtilpassede tiltak og aktiviteter basert på kulturminnene som livskraftige attraksjoner og ressurser. Samarbeidet blir ut fra prinsippet om bærekraftig utvikling og samler hensynet mellom vekst og vern og sikrer langsiktig balanse mellom bruk og vern.
Det ligger et stort ansvar på verten når opplevelsen tilrettelegges slik at den ikke påfører negative effekter på miljøet.
Kunnskap og informasjon
Mange kulturminner er enkle å forstå, andre trenger forklaring. Mange kulturminner kan være vanskelige å få øye på eller gjenkjenne som kulturminner. Uten kunnskap blir mange kulturminner uleselige. Kulturminnene framstår i et annet lys og i en annen dimensjon når historien bak dem er kjent. Da kan man forvente en større forståelse og behandling av dem med respekt og omtanke.
Formidling er et stort og viktig element i produktet som selges. De som besøker våre kulturminner, må få god nok informasjon og muligheten til å tilegne seg nok kunnskap slik at de sentrale elementene på etterspørselsida ikke ødelegges. De gode historiene formidlet av gode historiefortellere gir opplevelsene av kulturminnene tyngde og skaper et eget forhold til miljøet og områdets historie. God kunnskapsbasert informasjon skaper forståelse for verdien av naturen og kulturminnene.
Informasjon bidrar til kunnskap og forståelse. Dette påvirker vår atferd.
Det handler om "å forvalte sitt pund". Det handler om å bli bevisst sitt eget næringsgrunnlag og ikke ødelegge dette. Vi har alle felles interesse i et sted med kvalitet, som kan oppleves som attraktivt og interessant både nå og i framtida. Gjennom økt bevissthet om verdien av kulturminner og historie kan det offentlige og private sammen skape kvalitetsprodukter som bidrar til økte inntekter i næringssammenheng og som kommer bevaringsarbeidet til gode. Kontakt og samarbeid genererer fakta, felles forståelse av problemer og verdier og gjensidig tillit til nytte for alle parter.