Arkeologiske kulturminner (fornminner) er våre eldste kulturminner. Dette er kulturminner fra istidens slutt i Norge og fram til 1537, et tidsrom på nesten 10.000 år. Sammen med bygninger som fremdeles står oppreist og er eldre enn 1650 samt samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, har disse kulturminnene et sterkt legalt vern gjennom Kulturminneloven som er en særlov.
Disse kulturminnene er automatisk fredet. Å være automatisk fredet betyr at det ikke er nødvendig med et vedtak for å frede kulturminnet. De er fredet, uansett om de er oppdaget og registrert – eller ikke.
Kulturminneloven selv ble vedtatt i forbindelse med unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Det var viktig å ta vare på det gamle og norske i oppbyggingen av det unge og frie landet. Men loven ble også til for å unngå at funn og gjenstander, som var og er de eneste historiske kildene vi har fra en eldre og skriftløs tid, gikk tapt. Siden den gang har Kulturminneloven vært gjenstand for flere revisjoner. Gjeldende vern ligger i Lov om kulturminner av 6. juni 1978 nr. 50 med senere endringer og tilføyelser. Kulturminnene på Svalbard er fredet etter Svalbardmiljøloven.
Automatisk fredete kulturminner – mangfold og mengde
Det er ingen som vet hvor mange automatisk fredete kulturminner som finnes i Sør-Trøndelag, men vi regner med at det er minst 25.000 av dem i fylket. 
De vanligste kulturminnene vi kan regne med å finne i utmarka er boplasser fra steinalderen, jernvinneanlegg fra århundrene rundt Kristi fødsel og fra vikingtid og middelalder, kullgroper, fangstanlegg, kull- og tjæremiler og rydningsrøyser som kan spenne over et tidsrom på rundt 2000 år fram til vår nære fortid. Fangstanlegg og fangstgroper for rein er den vanligste kulturminnetypen i fjellet. I sentrale jordbruksstrøk og på kysten finner vi boplasspor som hus, ildsteder og kokegroper fra stein-, bronse- og jernalder, helleristninger, gravhauger og gravfelt, bygdeborger og middelalderkirker. Blant mye annet. I tilknytning til kysten og i de kystnære områdene og langs vassdragene i fylket ligger utallige steinalderboplasser. De fleste av disse kulturminnene, sporene etter menneskene før oss, er usynlige for det blotte øyet der de ligger skjult under markoverflaten, under vann eller er overgrodd av vegetasjon. Prognosene sier at mindre enn 20% av slike fredede kulturminner er oppdaget og registrert.
Prioriterte arkeologiske kulturminner i Sør-Trøndelag
Gravfeltet på Vang i Oppdal, Kong Øysteins Havn i Agdenes, kulturmiljøet rundt Dolmsundet i Hitra, anleggene for fremstilling av jern på Tovmoen i Budal, Midtre Gauldal, samt Nidarosdomen og middelalderbyen Trondheim er blant de mest verdifulle automatisk fredete kulturminnene i fylket. Dette er bare en liten del av det store mangfoldet av fredete kulturminner i Sør-Trøndelag.
I Handlingsplanen for kulturminner i Sør-Trøndelag har vi laget en liste over prioriterte kulturminner i fylket fra før 1537. Listen er en oversikt over et utvalg av kulturminner som vi i kulturminnevernet anser å være verneobjekter for vår generasjon og som fylkeskommunen tar handlingsansvar for. Når vi foretar et slikt utvalg, står vi i flere tilfeller overfor valg mellom mange nokså likeverdige alternativer. Listen er ikke en for alltid opplest og vedtatt sannhet.