Kunnskapen om våre nasjonale kulturminner har ikke vært tilstrekkelig, en situasjon verken kulturminnene, eierne eller forvaltningen har vært tjent med. For å bedre situasjonen har Sør-Trøndelag fylkeskommune siden 2007, i samarbeid med Riksantikvaren, foretatt en gjennomgang av fredede hus og anlegg, knyttet til to landsomfattende prosjekter:
- tilstandsregistrering av vedlikeholdssituasjonen for privateide anlegg
- gjennomgang av eldre fredninger (før Kulturminneloven av 1978)
Bakgrunnen for prosjektene er Stortingets mål om å gi våre nasjonale kulturminner et løft innen 2020. Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner sier at innen nettopp dette året skal fredede hus og anlegg være på et ordinært vedlikeholdsnivå. For å oppnå dette har Regjeringen ambisjon om å bedre rammebetingelsene for eiere av fredede anlegg. De to prosjektene er viktige ledd i arbeidet mot måloppnåelse i 2020.
Tilstandsregistrering av privateide fredede hus
Tilstandsregistreringen konsentrerer seg om privateide bygninger. Eieren er den viktigste ressursen for de fredede bygningene. Uten en interessert eier blir det vanskelig, om ikke umulig, å nå de nasjonale målene. Gjennom de to prosjektene har fylkeskommunen kommet i kontakt med stort sett alle eiere. Denne kontakten er vi er svært glad for, den blir trolig et av de viktigste resultatene, og i enkelte tilfeller, starten på en dialog.
Å eie et fredet hus skal i utgangspunktet ikke være en belastning for eier. Riksantikvaren og Miljøverndepartementet har derfor en tilskuddsordning som skal dekke den merkostnaden det er å eie et fredet hus. Kunnskapen som tilstandsregistreringen har gitt vil i framtiden danne grunnlaget for tildeling av midler. Målet er at begge prosjektene skal bidra til å lette arbeidet for eierne.
I Sør-Trøndelag har stort sett alle de 240 fredete bygningene og anleggene vi har i fylket blitt tilstandsregistrert. Nå starter den viktigste delen av arbeidet; å restaurere og vedlikeholde alle disse bygningene. Dette vil bli krevende, men visjonen er at i 2020 skal målet om et ordinært vedlikehold være nådd.
Fredningsgjennomgangen – en klargjøring av rammene
De første fredningene i Norge kom i 1923, tre år etter at Bygningsfredningsloven ble vedtatt av Stortinget. Den gang var prosessen og innholdet i fredningssakene svært forskjellig fra i dag. I mange tilfeller var det uklart hva slags formål og omfang fredningene hadde. Et av hovedmålene med prosjektet er å klargjøre dette, i de tilfellene det er uklart. Håpet er å gi mer forutsigbare og klare rammer, til beste for kulturminne, eier og forvaltning.
I Sør-Trøndelag har vi dokumentert og registrert omtrent alle de om lag 200 bygningene som ble fredet mellom 1923 og 1978. Det er tatt over 15 000 bilder, som er lagret i Miljøverndepartementets fotodatabase. Bildene og øvrig dokumentasjon vil bli et viktig redskap i årene som kommer, og om noen tiår, et svært viktig historisk kildemateriale.