Vi nordmenn er kjent for våre turtradisjoner. Å komme seg ut - oppleve naturens mangfold og eventyrlige variasjoner, være alene i det store, merke stillheten og flytte tanker ut over det hverdagslige har alltid vært en motivasjon for turgåing. Tradisjonelt har villmark og fjell vært arena for dette.
Hva med å prøve en annerledes tur? En tur som ikke fratar oss de gamle turtradisjonene, men som gir oss nye opplevelser av landskap og bringer inn ny kunnskap om kvinner og menn før oss. Hva med en tur hvor gamle ferdselsårer og gamle veifar blir fulgt, hvor merker og "fotspor" etter mennesket har festet seg i landskapet? Hva med en tur hvor kulturminner er som en rød tråd som binder epoker sammen? Hvor fangstgravanlegg og gravminner fra forhistorien kan kobles til middelalder, kirkehistorie og nyere tids jordbrukshistorie og industrihistorie.
Pilegrimsleia som ei lang kulturminneløype
Trondheim med Nidarosdomen og Hellig Olavs grav som mål har vært utgangspunkt for at det siden 1997 på landsbasis har blitt merket 2000 km med pilegrimsled. Av disse går 500 km gjennom 11 kommuner i Sør-Trøndelag. I disse trønderske kommunene blir det drevet skjøtsel på og merking av pilegrimsleden som gir smakebiter på mangfoldet og variasjonene av kulturminner som finnes lokalt og i nærområdet. Leden gir oss et bilde på og en fortelling om hvordan levevilkåra og "dagliglivet" for folk flest har vært i ulike deler av fylket. Langs alle disse kilometerne gjennom Sør-Trøndelag er det til nå blitt registrert 167 synlige kulturminner. Av disse er 96 lagt inn på nettstedet www.pilegrim.info. I tillegg finnes alle de immaterielle kulturminnene som kan være den gode historien, sagn, myter og fortellinger.
Ei vandring langs pilegrimsleden - et møte med kulturminner
En vandring kan starte i Os kommune og Dalsbygda. Fort kommer man inn i Forollhogna nasjonalpark og Sør-Trøndelag. I dette vakre fjellandskapet følger pilegrimsleden lange strekninger stier av både ny og gammel dato. Noen ganger sees spor etter kun en sti, mens det andre ganger kan være flere som går parallelt med hverandre.
Og langs de mange kilometrene over fjellet følges stiene av varder, som ut fra sin form sies å være fra middelalderen. Disse tydelige veifar gjør inntrykk, de forteller om ferdsel over fjellet gjennom århundrer – alt fra å gå pilegrim til kløvtransport av kobber over fjellet fra Røros. Den komplette opplevelsen av lange linjer bakover i tid får vi i møte med Storbekkøya museumsseter i Budalen hvor seterbygninger hentet lokalt, ligger i samme område som rester etter jernvinneovner med slagghauger og et fangstanlegg med opptil 60 fangstgroper.
Et annet møte med pilegrimsleden og kulturminnene langs den kan være å ta turen til Skaun kirke i Skaun kommune. Kirka er et av landets eldste steinkirker med merker etter steinhuggere som trolig var med på byggingen av Nidarosdomen. Ved å følge pilegrimsleden videre mot nord, passeres Husaby, kirkested og høvdingesetet for Einar Tambarskjelve, og Skreddarhaugen, bygdemuseum i Skaun med samling av hus og gjenstander fra området. Videre følges den gamle ferdselsveien over til Buvika, som fram til 16-1700 tallet fungerte som gammel postvei, før veien går over Gaulosen med egen fløttmann.
Ei vandring i landskap som gjennom generasjoner har blitt pleid og vernet gjennom bruk møter vi stadig ved vandring langs pilegrimsleden. Pilegrimsleden er en langstrakt kulturminneløype som behørig blir presentert på eget nettsted www.pilegrim.info. her finnes utskriftsbare kartløsninger i skala 1:50 000 med 2100 km vandrelinjer, klikkbare ikoner med informasjon om fasiliteter ved overnattingstedene, klikkbare ikoner som forteller om kulturminnene underveis langs leden, bilder etc.
Denne detaljerte vandringsplanleggeren gjør det mulig å planlegge din egen vandring langs pilegrimsleden. Sammen med god merking og skjøtsel er det dermed ingen hindringer til stede for en vandring langs pilegrimsleden. Opplev natur, kultur, mennesker og historie - eventyret ligger der ute og venter på deg.
God tur!