Kreative Trøndelag
  • Kreative Trøndelag
  • Engelsk side
Kreativetrondelag > Kulturminner i Sør-Trøndelag > Prosjekter > Kvernfjellet i Selbu

Kvernfjellet i Selbu

I fjellheimen nord og øst for bebyggelsen i Selbu ligger et av fylkets største industrielle kulturlandskap. I flere hundre år ble det her brutt kvernstein som så ble eksportert til hele Norge og store deler av nord-Europa. I tre sommersesonger drev geologer fra Norges Geologiske Undersøkelse og arkeologer fra Sør-Trøndelag fylkeskommune et kartleggingsprosjekt av kvernsteinsdrifta. Kartlegginga viser at omfanget av driften har vært langt større enn tidligere antatt.

Kvernstein med geologene fra NGU. Foto: Knut Harald Stomsvik © STFK

Ingeniør Rolseth regnet i sin bok om Kvernfjellet fra 1947 med om lag 300 kvernsteinsbrudd. Etter de nye registreringene er tallet nå godt over 1000, medregnet små og store enkeltbrudd, prøveuttak og skjerp!

Tungt arbeid og lønn for strevet?

Fra Skarvan og Kvernfjellvatna i nord strekker det seg en forholdsvis smal sone sørover mot Rotla og videre mot Nea der den rette bergarten kommer opp i dagen. Langs denne forekomsten er det tett i tett med brudd, noen små og uanselige, andre store og omfattende. Noen steder har driften vært så intensiv at det har dannet seg sammenhengende bruddrekker i mange hundre meters lengde. Også på sørsida av Neadalen ligger det kvernsteinsbrudd, men her er de mer spredt enn på nordsida.

Kvernsteinsbrudd i Høgfjellet i Selbu. Foto: Knut Harald Stomsvik © STFK

Det vanlige var at folk fra gårdene nede i bygda drev ut stein fra enkeltbrudd som de hadde hevd på. Området var allmenning, og således fritt for de som ønsket å drive næringsvirksomhet her. Ennå kan vi se bumerker som er hogd inn i bergflater ved bruddene, og som viser at man har gjort krav på steder med god stein. Gode kvernsteinsbrudd var en verdifull ressurs. Dette kan vi lese i skriftlige kilder som forteller om konflikter mellom interessenter som mente de hadde krav på samme brudd. Arbeidet i bruddene var nok tungt og slitsomt; likevel svarte det seg å få fram stein som kunne selges for gode priser. Kvernsteinene fra Selbu var av en spesielt god kvalitet som det var rift om ute i markedet.

Smølhaug med kvernsteinsemne i Selbu. Foto: Knut Harald Stomsvik © STFK

I en sein fase antok kvernsteinsdriften en nærmest industriell karakter. Store sammenhengende brudd med enorme velter av skrotstein vitner om dette flere steder rundt store Kvernfjellvatn og i Høgfjellet. I siste halvdel av 1800-tallet var handelsmann Birch i Selbu en drivkraft i organisering og effektivisering av driften samt i distribusjonen av de ferdige produktene. Han førte nøyaktige protokoller over produksjonen, og flere tusen steinpar av over- og understein er nøyaktig registrert. Det siste bruddet ble nedlagt omkring første verdenskrig. Siden da har naturen fått arbeide i fred med å dekke til sporene etter arbeidsinnsats og drift...

Kvernstein, Selbu. Foto: Knut Harald Stomsvik © STFK

Kvernsteinsdrifta i fjellet – hvor lenge?

Akkurat hvor lenge selbyggen drev ut kvernstein fra fjellet vet man ikke nøyaktig. Den eldste kjente kilden er fra slutten av 1500-tallet. Den omtaler kvernsteinsdrifta på en slik måte at vi må anta at den allerede da hadde pågått en stund. I 1978 ble det gjort arkeologiske undersøkelser av hustufter ved store Kvernfjellvatn. Dateringsresultatene viste at husene hadde vært i bruk på 1700-tallet, høyst trolig av folk som arbeidet i bruddene like ved. I 2007 og 2008 ble det gjort nye arkeologiske undersøkelser, denne gangen av steinbrudd i Høgfjellet og Nerfjellet. Årringsdateringer av bearbeidet trevirke funnet i bruddet under et tjukt lag av myrtorv antyder organisert drift i siste halvdel av 1600-tallet. Det gjenstår ennå å analysere flere dateringsprøver. Vi håper at noen av disse kan bidra til sikrere kunnskap om bruddenes alder.

Felstuggutuft Kvernfjellet i Selbu. Foto: Knut Harald Stomsvik © STFK

Kvernfjellet har på sett og vis vært en godt skjult hemmelighet som verden utenfor Selbu ikke har vært så oppmerksom på. Dette skyldes nok for en stor del beliggenheten, forholdsvis langt fra bilvei. Det er imidlertid på høy tid at dette spektakulære kulturminnet, omgitt av vakker fjellnatur, får den oppmerksomheten det fortjener! 

Hvis du vil vite mer, kan du ta en titt på disse lenkene:

http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2006/047/

http://www.geoportalen.no/sfiles/4/32/6/file/SteinerSomGa.pdf

http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/110884

 

 


Knut Harald Stomsvik
Sist oppdatert: søndag 1. februar 2009
Utskriftsvennlig versjon