Innlandskommunen Tydal er den 4 største kommunen i Sør-Trøndelag. Storparten av kommunen består av fjell og vidde og nær 90% av arealet ligger over skoggrensa.
Nettopp fjellet har vært den viktigste arenaen for livberging i Tydal fra de eldste tider. Jakt, fangst og fiske har utgjort livsgrunnlaget helt frem til vår tid. Konkrete spor etter storviltfangst av rein og elg vises i form av de mange fangstgropene som er anlagt slik at de sperret trekkrutene for dyra. Det er flere kjente fangstanlegg i Tydal, blant annet ved Bustvola, Møsjøen, Langen og Ramsjøen. Flere pilefunn er også jaktminner fra Tydalsfjellene. Det er funnet jernpiler ved Syltjønna ved Storsylen, på Blåhåmmaren i Kjølifjellet, i nærheten av Langen og oppe i Skardørsfjellene (se her).
Fra 400-tallet og frem til 1700-tallet var falken en kostbar prestisjevare. Falken ble dressert til jakt foretatt av adel og kongelige ved hoffene i Europa. Navn som Falkfangervola, Falkhyttvola, Falkhyttdalen og Falkhyttbekken vitner om falkefangst i Tydalen. Det skal også være spor etter ei falkfangerhytte nær Falkhyttvola ved Nesjøen. I folketellinga fra 1701 står Morten Persen, født i Jämtland, oppført som falkefanger i Stugudalen. Videre skal bonden Lars Østby i sin ungdom ha fulgt hollandske falkefangere rundt i Tydalsfjellene på 1700-tallet.
Foran fjellmassivet Sylan ligger den neddemte Essandsjøen og Nesjøen, som forsyner Neavassdraget som slynger seg nedover dalføret. Ved Store Hånktjønn ble det i 1969 registrert en steinalderboplass som i dag er oversvømt som følge av reguleringen.
Neadalføret var tidligere en viktig ferdelsåre mellom Trøndelag og Jämtland-Härjedalen. En av de eldste veifarene er den såkalte Ljungdalsveien som går forbi Vektarhaugen og opp mot Skardøra. Som grensepost mot øst var Tydal åsted for mange militære utfall fra svensk side. Sporene etter denne aktiviteten viser seg i landskapet som forsvarsverk eller skanser. Ved Stugudalgårdene ligger de synlige restene etter en forsvarskanse fra 1670-tallet, sist bemannet ved unionsoppløsningen i 1905. Det har også vært et system med varslingsveter i dalføret. Under siste verdenskrig ble det organisert flyktninge- og kurerruter over Tydal til Sverige. Flere tydalinger fungerte som grenseloser og kjentmenn.
Mest kjent er kanskje Tydal for Gressliskatten og Armfeldts tilbaketog. Gressliskatten er Norges største myntfunn fra tidlig middelalder, og ble oppdaget på Gressli Søndre i 1878 under potetopptakingen. Jorda skjulte 2253 sølvmynter, sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv. Verdisakene ble trolig gravd ned en gang etter 1080. I dag står det en minnestein på stedet. Ved årskiftet 1718/1719 marsjerte den svenske hæren under ledelse av Carl G. Armfeldt fra Haltdalen over Bukkhammeren til Tydal på vei mot Sverige. Flere gårder i Tydal ble plyndret og ødelagt av svenskene som var på retrett etter at kong Karl XII var blitt skutt ved Halden. Tilbaketoget var en menneskelig tragedie både for tydalingene og svenskene. Det er oppgitt at 3000 mann frøs i hjel i Tydalsfjellene på vei tilbake til Handöl i Åre. Stedsnavn som Svensklægertjønna og Svensklægeret vitner om det fatale tilbaketoget. Skogen mellom Ås og Østby blir kalt Mordarskogen. Ifølge et sagn ble noen etternølere fra svenskehæren drept her av tydalingene i 1719.
I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det pr. januar 2011 registrert 112 kulturminner i Tydal kommune fordelt på 83 lokaliteter. Kun 28 av disse er automatisk fredet (fornminner) som spor etter menneskelig virksomhet eldre enn 1537. Blant disse er det et stort antall tjæremiler, fangstgroper og jernvinneanlegg. Hele 67 oppføringer har "Uavklart" som vernestatus, som betyr at det er knyttet usikkerhet til om kulturminnet er automatisk fredet eller ikke. Resten av de registrerte kulturminnene er bygninger, teknisk industrielle kulturminner og andre typer kulturminner fra nyere tid.
De få registrerte fornminnene i Tydal skyldes liten utbyggingsaktivitet i de store utmarks- og fjellområdene inn mot riksgrensa. Prognosene for funn av hittil ukjente kulturminner i Tydal er derfor svært høye. Så hold øyene oppe om du vandrer rundt i Tydalsfjellene. Kanskje gjør du den neste store oppdagelsen!
I den arkeologiske gjenstandsdatabasen som ligger på nettet kan du finne ut hvor det er gjort funn av arkeologiske gjenstander i Tydal. Skriv Tydal i søkefeltet og hak til høyre for VM på linjen under. Da kommer alle treff hvor Tydal er nevnt i teksten i den arkeologiske funnkatalogen til NTNU-Vitenskapsmuseet (VM) opp. Trykker du videre på den blå teksten under Museumsnr. får du opp funnopplysningene for hvert enkelt funn.
På www.kulturminnesok.no finner du kartfesting av registrerte kulturminner. Dessverre er det ikke unike beskrivelser av hver enkelt lokalitet, men du kan i alle fall se hvor det er gjort registreringer.