Trondheim kommune er svært rik på kulturminner fra de fleste tidsperioder menn, kvinner og barn har beveget seg rundt i det trønderske landskapet. Dette spenner fra boplassen datert til tidlig steinalder på Frøset på Byneset, via de mange gravminnene etter jernalderens frie bønder på Byneset og på Ranheim, til monumentene etter kongelig og kirkelig maktutfoldelse i og rundt bykjernen.
I kommunen finnes det pr i dag 244 registrerte automatisk fredete kulturminner. Å være automatisk fredet betyr at sporene etter menneskelig virksomhet er eldre enn 1537. Mange av disse kulturminnene består av flere enkeltminner, slik at antallet automatisk fredete kulturminner er en god del høyere.
Landskapet i Trondheim kommune er også veldig variert. Store områder er preget av marine leiravsetninger, som i dalføret rundt Nidelva og på Byneset. Og foruten de tettbebygde strøkene som tilhører byen, finnes store utmarks- og skogsområder, samt store områder med intensivt dyrket mark.
Kulturminnene varierer etter landskapstype. I tillegg varierer kunnskapen om minnene svært i forhold til hvor mye undersøkt de ulike landskapene er. I tiårene etter siste krig vokste byen kraftig utover det som tidligere var landsbygd. Det er rimelig å tro at mange spor etter fortidas bosetting forsvant da. Man hadde ikke de samme kunnskapene og letemetodene som i dag. I seinere år har oppmerksomheten rundt kulturminner og verneverdier blitt større, og nå er arkeologiske undersøkelser en integrert del av utbyggingsprosessene.
De fleste av de gamle jordbruksområdene har mange bevarte spor etter fortidens beboere i form av gravhauger og –røyser. Dette gjelder særlig for Byneset, et landskap som er relativt lite preget av moderne utbygging. Men også på Ranheim og Være ligger mange fine eksempler på forhistorisk gravskikk. I Ranheimsområdet har flere undersøkelser bragt for dagen spor etter jernalderens bebyggelse. Her er det avdekket store mengder stolpehull etter langhus, kokegroper, hauger med kokstein og andre etterlatenskaper.
Det samme gjelder i høy grad for Torgårdsletta helt sør i kommunen. I dette gamle landskapet har stort utbyggingspress ført til mange undersøkelser som har avdekket spor etter tett bebyggelse fra bronsealder og eldre jernalder. Fra eldre kilder vet vi at det her en gang i tiden lå svært mange gravminner. De fleste er borte i dag. Bosettingen på Torgådsletta fant gunstige vilkår på toppen av den store grusmorenen som nærmest danner en ring rundt Tillermyrene. I den sørlige delen av denne geologiske formasjonen ligger en av de tetteste forhistoriske bebyggelsene vi kjenner fra landsdelen. Nylig ble det gjort spennende funn av godt bevarte gjerder og tregjenstander i myra ved Torgård. Noe av dette kan være rester etter jernalderens religiøse liv der gjenstander ble ofret i myr og vann. Et annet unikt kulturminne er den såkalte Høstad-skammelen, en treplate dekorert med dyreornamenter, datert til bronsealderen. Denne ble for mange år siden funnet i myra ved Høstad på Byneset.
Men kulturminner finnes ikke bare i dyrket mark og i myr. I utmarksområdene ligger mange spor etter ulike typer menneskelig virksomhet. I Bymarka og i Strindmarka er det funnet svært mange kullgroper fra middelalderen. Kullgroper er en spesiell type anlegg for framstilling av trekull. Det store produksjonsomfanget tyder på at kullet ble brukt i verkstedene i kaupangen på Nidarneset. I de samme områdene i Bymarka er det påvist spor etter dyrking fra så langt tilbake i tid som eldre jernalder. Dette viser at det kan ha vært fast bosetning også i disse områdene, og ikke bare i de lavereliggende og sjønære strøkene. Det meste av skogs- og utmarksområdene er lite undersøkt. Vi vet derfor lite om omfanget av virksomhet her.
Endelig er byen med sine kirker, lave trehusbebyggelse og festningsanlegg et kjent og kjært syn for mange. Storstilte utgravinger i bykjernen har brakt for dagen et omfattende funnmateriale og mye kunnskap om byens utvikling fra etableringen ved overgangen mellom vikingtid og middelalder og opp gjennom århundrene.