Det karakteristiske for Skaun kommune er at mesteparten av dyrkingsarealene ligger på store leireområder. Slike områder unngikk menneskene i vår forhistorie i størst mulig grad. Leirområdene var ikke attraktive som bosetningsområde og trolig heller ikke som jordbruksområder. Fra 1960-tallet og inn på 1980-tallet foregikk store arkeologiske registreringer for det som kalles Økonomisk kartverk (ØK-registreringene). Skaun kommune ble dessverre ikke ØK-registrert. Mangelen på ØK-registreringer sammen med store leireområder som jordbruksareal betyr at Skaun kommune har få registrerte fornminner. De store utmarksområdene i kommunen er i liten grad arkeologisk undersøkt, men her finnes sikkert hundrevis av fornminner som ikke er registrert. Dette vil særlig være kulturspor etter ferdsel, såkalte hulveger og kavlbruer.
I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det pr i dag registrert 36 kulturminnelokaliteter med i alt 58 enkeltminner i Skaun kommune. Av de 58 enkeltminnene er 36 automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven. Åvære automatisk fredet betyr at sporene etter menneskelig virksomhet er eldre enn 1537. De resterende 22 kulturminnene er bygninger, andre typer kulturminner (først og fremst reismiler) og kirkebygg fra nyere tid.
Det mest spektakulære fornminnet i Skaun kommune er gravfeltet på Jyssan som er et av Sør-Trøndelags største. I den skogkledde åsen mellom Skei og Jyssan er det inntil nå registrert 16 gravhauger fra forhistorisk tid. Et parti av dyrkamarka nedenfor Skei har grus og sand i undergrunnen, og her ligger massevis av istykkerbrente steiner (skjørbrent stein) i overflaten. Slike steiner gir arkeologer god indikasjon på hvor den forhistoriske bosetningen har vært. Derfor kan vi med ganske stor sikkerhet si at det her har ligget en forhistorisk gård. Det store gravfeltet på Jyssan er trolig gårdsgravfeltet til de som bodde på Skei i senere del av bronsealder og i jernalderen.
Av de mest spennende funnene som er gjort i Skaun er funnene fra Naustgjerdet i Børsa. Funnene ble gjort i forbindelse med planer om nytt boligfelt. Under et tykt lag med rasleire ble det funnet jerngjenstander og mye bein fra dyr (og mennesker?). Funnene antyder at det var mennesker og aktivitet på Naustgjerdet samtidig som raset gikk for ca. 1500-1800 år siden. Du kan lese mer om dette under Arkeologiske rapporter til venstre på siden.
I Skaun kommune er det registrert hele to gårdsanlegg fra middelalderen. Dette er unike funn i Sør-Trøndelag hvor det ellers er gjort få funn av boplasser/gårdsanlegg fra landbygda i denne perioden. Viggja i Skaun er kanskje det mest kjente anlegget. Her ble det funnet rester av syllstein tilhørende flere hus som må ha vært laftet. Du kan lese mer om funnene på side 5 i artikkelen til Eskil Følstad, "Faglige utfordringer ved bygging av middelaldergård på Stiklestad"
http://www.stiklestad.no/export/sites/stiklestad/vedlegg/Stiklestad_ferdig_interregartikkel.pdf
På Saltnessand i Buvika er det, som gårdsnavnet antyder, sand i undergrunnen. På den lille sandflekken ble det funnet og gravet ut i alt 8 huskonstruksjoner av en uvanlig hesteskoformet type. Dateringene spenner fra tiden rett etter Kristi fødsel til tidlig middelalder.
I den arkeologiske gjenstandsdatabasen som ligger på nettet kan du finne ut hvor det er gjort funn av arkeologiske gjenstander i Skaun,
http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/sok.php.
Skriv Skaun i søkefeltet og hak til høyre for VM på linjen under. Da kommer alle treff hvor Skaun er nevnt i teksten i den arkeologiske funnkatalogen til NTNU-Vitenskapsmuseet (VM) opp. Trykker du videre på den blå teksten under Museumsnr. får du opp funnopplysningene for hvert enkelt funn.
På www.kulturminnesok.no finner du kartfesting av registrerte kulturminner. Dessverre er det ikke unike beskrivelser av hver enkelt lokalitet, men du kan i alle fall se hvor det er gjort registreringer.