Selbu er kjent for Selbustrikking og Selbuvotten. Åttebladsrosen eller selburosa er motiv på kommunevåpenet. Men Selbu har mye mer å by på. Innenfor kommunegrensene har det ferdes og bodd folk i uminnelige tider. Sporene etter fortidens kvinner, menn og barn og deres liv og virke til hverdags og fest ligger rundt omkring oss i landskapet.
Store fjell- og utmarksområder preger kommunen som er fylkests femte største i areal. Et av Norges største industrielle kulturminner ligger inne i dette fjell- og utmarksområdet, langt fra fast bosetning og relativt langt fra bilvei. I Høgfjellet og ved Store Kvernfjellvatn, inne i Skarvan – Roltdalen nasjonalpark, brøt selbyggene fram til 1914 kvernstein i så stort omfang at 90% av produksjonen i Norge kom fra Selbu. Selbukvernsteinen var ettertraktet og ble eksportert til store deler av Nord-Europa. Det er ennå uvisst hvor gammel kvernsteinsdrifta i Selbufjellene egentlig er, men dateringsprøver indikerer drift i de undersøkte bruddene tilbake til siste halvdel av 1600-tallet. Ingenting i materialet antyder førreformatorisk drift (drift før 1537).
I Selbu ligger jordbruksbosettinga på løsmasseterrassene langs Nea og ved Selbusjøen, som for øvrig er fylkets største innsjø. Selbusjøen var tidligere en sentral ferdselsåre sommer som vinter. Langs Selbustranda, på nordsiden av Selbusjøen, finner vi en særegen type helleristninger – bildene er risset inn på steinblokker som ligger i vannkanten. Hittil er et tjuetalls steiner oppdaget på strekningen mellom Stamnes og Solem. Hovedmotivene er båter og fotsåler, men dyrefigurer og håndflater står også på repertoaret. På lenken her kan du lese mer om helleristningene i Selbu.
I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det pr. januar 2011 registrert 94 kulturminner fordelt på 64 lokaliteter i Selbu. Av disse er 64 kulturminner automatisk fredet (datert til før 1537), vesentlig helleristninger, samiske gammetufter og tjæremiler samt bygdeborgene på Gullset og på Hoøya i Selbusjøen. Men ikke alle kulturminner er ennå lagt inn i basen. Blant annet ligger alle de 50 hittil kjente jernframstillingsanleggene i kommunen for tur. Ytre kjennetegn for mange av de kjente anleggene i Selbu, såkalte rosettanlegg, tyder på storstilt utvinning av jern i den eldste jernframstillingsfasen i Trøndelag, ca. 0-500 e.Kr. Dette stemmer overens med C14 dateringer fra ei jernvinne som ble undersøkt i forbindelse med neddemmingen av Østrungen, som viser bruk i eldre jernalder. En fin oversikt over jernvinnas historie i Neadalen ble utgitt i 2009. Du kan lese mer ved å trykke her.
Selbu prestegård og 7 melkeramper i kommunen er vedtaksfredet av Riksantikvaren. Les mer om dette på Selbu kommune sine sider her.
Oppe i Øverbygda ligger Rønsberget (ræ´nnsber på dialekt). Her smalner Neadalen kraftig inn opp mot Flora. Rønsberggårdene ligger mellom Markåa og Rolta. På vårparten i 1872 ble det under nydyrking på Listu av Rønsberg funnet ei grav. Gårdeieren hadde jevnet ut en stor haug ved låvebrua. Men haugen skjulte ei steinkiste dekket med heller, og det fortelles at da dekkhellene ble fjernet, slo det en så forferdelig stank opp fra kista at gårdeieren måtte avbryte arbeidet. I grava ble det blant annet funnet et våpensett med sverd, skjoldrester, kniv og spydspisser, vevde tekstilrester samt et staselig belte av uvanlig type. Rønsbergfunnet er datert til 2-300-tallet (yngre romertid).
Det har vært minst 3 gravhauger på Rønsberg. Og på Stokkegårdene, på andre siden av Nea, er det gjort funn av hauger. I dag er alle disse borte, i likhet med alle andre forhistoriske gravminner i Selbu. Med ett unntak. Selbus siste og eneste synlige gravhaug ligger på de frodige markene ved Selbusjøen.
På Fuglem finner vi den såkalte Skrøberrhaugen som er om lag 4 m høy og 25 m i tverrmål. Skrøbberhaugen er det siste synlige gravminnet fra Selbus fortid og en ensom svale i dagens kulturlandskap. Dessverre ligger haugen noe inneklemt mellom hus og veier.
I den arkeologiske gjenstandsdatabasen som ligger på nettet kan du finne ut hvor det er gjort funn av arkeologiske gjenstander i Selbu. Skriv Selbu i søkefeltet og hak til høyre for VM på linjen under. Da kommer alle treff hvor Selbu er nevnt i teksten i den arkeologiske funnkatalogen til NTNU-Vitenskapsmuseet (VM) opp. Trykker du videre på den blå teksten under Museumsnr. får du opp funnopplysningene for hvert enkelt funn.
På www.kulturminnesok.no finner du kartfesting av registrerte kulturminner. Dessverre er det ikke unike beskrivelser av hver enkelt lokalitet, men du kan i alle fall se hvor det er gjort registreringer.