Høsten var på hell og vinteren stod for døra. Mellom snødrivene og vindrossene på tampen av oktober 2010 ble dyrkamarka sør på gården Utro undersøkt av arkeologer fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er registrert en rekke gravminner på Utro. Og i dyrkamarka sør for gården var det registrert en gravrøys med uavklart vernestatus. Var denne tapt, eller kunne det være mulig å finne rester av røysa under pløyelaget? Vi hadde stor tro på flere funn av gravminner og bosetningsspor i dyrkamarka på Utro.
Basert på arkivopplysninger om gravhauger på gårdens åkre, ble matjordlaget på dyrkamarka ned mot sjøen på gården Utro fjernet i sjakter med gravemaskin. Metoden kalles maskinell flateavdekking og har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor, gravanlegg og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Årelang pløying, markbearbeiding og lignende har over tid fjernet de synlige sporene på overflaten. Men under pløyelaget kan det fremdeles være mulig å finne spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger i undergrunnen fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand) og gravminner.
Gravemaskinfører, Kristian Nilssen var også tiltakshaver og grunneier. Ikke lenge etter åpning av første sjakt fikk vi besøk og hjelp av hans to sønner, Bjørn Gunnar på 8 år og Ole på 4 år som viste stor iver og interesse for arbeidet. De var veldig spent på hva jorda kunne skjule av hemmeligheter, og entusiasmen ble spesielt stor da det begynte å dukke opp fragmenter av bein og jern i jorda i en av søkesjaktene. Denne sjakta hadde vi med vilje lagt tvers over en sirkulær forhøyning i dyrkamarka som vi antok kunne være rester av den tapte gravrøysa på åkeren. Antakelsen viste seg å stemme; rester av den tidligere antatt tapte gravrøysa lå fremdeles under og i matjordlaget i form av lag med stein. Og mellom steinene og i matjordlaget lå ubrente bein. Spennede for to unge gutter som gjerne ville vite alt! Var det menneskebein? Var det dyrebein? Hvem kunne ligge begravd i en røys på familiens åker? Var det en viking? Var han død i kamp? Hvordan var det å leve i gamle dager? Og da små bruddstykker av jern dukket opp i matjordlaget viste Bjørn Gunnar viste seg som en handlingens mann og stakk like godt opp til gården og hentet metalldetektoren!
Guttene ble med oss og hjalp til i arbeidet hele dagen. Vind og vær spilte ingen rolle, og nysjerrigheten, entusiasmen og iveren var herlig og smittet over på to arkeologer som med lang fartstid etter hvert har sett mye og opplevd mangt på sin leting etter spor fra fortiden. Vi startet en gang i tiden med samme iver, entusiasme og spenning vi også. Kanskje Bjørn Gunnar og Ole blir arkeologer en gang i fremtida?
