Rennebu kommune karakteriseres av at den gamle gårdsbebyggelsen ligger på grus- og sandmasser avsatt av istidens breelv eller senere avsetninger på hver side av elva Orkla. Den forhistoriske bosetningen har vært konsentrert til disse områdene. Kommunen er preget av store utmarksområder med viktige ressurser som myrmalm, tjære og kull og mye jaktbart vilt.
I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det pr i dag registrert 366 kulturminner fra Rennebu kommune. Av disse er 310 automatisk fredete kulturminner (fornminner) etter kulturminneloven. Å være automatisk fredet betyr at sporene etter menneskelig virksomhet er eldre enn 1537. De resterende 56 kulturminner er bygninger, teknisk industrielle kulturminner, andre typer kulturminner (først og fremst reismiler) og kirkebygg fra nyere tid. Rennebu kommune er ikke systematisk registrert med tanke på automatisk fredete kulturminner. Det reelle antallet fredete fornminner er derfor langt høyere.
Av de mest spesielle fornminnene i Rennebu kommune kan nevnes de bevarte forhistoriske gårdsanleggene på Skjepphaugen og Tjønnmoen. Det finnes kun ett slikt anlegg til i Sør-Trøndelag. Det ligger på Nygården i Hemne. Gårdsanleggene på Tjønnmoen og Skjepphaugen er skiltet med ytterligere informasjon om gravminnene, hustuftene og om funnene som er gjort der.
Steinalder
Det er få eller ingen funn fra de første menneskene som kom til landet etter istiden i Rennebu. Men selv om sporene etter eldre steinaldersamfunn ennå ikke er funnet, finnes de sikkert, kanskje særlig ved de store sjøene i høyfjellet.
Jegerfolkene som holdt til på kysten i eldre steinalder har også vandret etter jaktbart vilt i innlandet, i så fall har de passert eller jaktet i Rennebutraktene. Rester etter eldre steinaldersbefolkning er først og fremst funn av flint- og kvartsavslag etter redskapstilvirkning. Sporene er få og spredte og dermed vanskelig å finne.
I overgangen mellom eldre og yngre steinalder gikk livsformen over til å bli mer bofast og en begynte å dyrke jorda. Innlandsområder med gode jordbruksforhold ble tatt i bruk. Dalbunnen fra Berkåk og mot Meldal er et slikt kjerneområde med breelvavsetninger og elveavsetninger som gir lettdrenerte flater egnet for bosetning og dyrking. Båtformete steinøkser og økser av stein med skafthull er særlig knyttet til denne perioden og til dyrking av jord. Det er funnet flere slike i kommunen. Fra de gamle tilvekstkatalogene på Vitenskapsmuseet i Trondheim kan vi lese at det er funnet slike på Havdal, Haarstad, Ry, Stamnan, Uv, Kjønnan og Nåverdals-bakken. På Moen under Voll er det også funnet steinredskaper som antyder at området er tatt i bruk tidlig i forbindelse med en mer bofast tilværelse.
Bronsealder
Det er gjort få funn som vitner om bosetning i Rennebu i bronsealderen til tross for at den helt sikkert har eksistert. Livsformen fra yngre steinalder til bronsealder var nok stort sett den samme, forskjellen var trolig introduksjonen av bronse som materialtype. Bronsen var imidlertid forbeholdt de øvre klassene og var trolig heller ikke vanlig der. Bruk av stein til redskaper fortsatte langt inn i bronsealder og mot jernalderen.
I 1857 ble det gjort flere bronsefunn (øks, spydspiss, nål, 2 spiralformede figurer og annet) under pløying i en åker i Rennebu. Dessverre sier opplysningene ingenting om hvor i Rennebu.
Jernalder
Rennebu kjennetegnes først og fremst av de mange sporene etter bruk av de rike utmarksressursene i de høyereliggende deler av kommunen. I Jøldalen og på Nerskogen viser de mange fangstgropene som ligger i flere systemer at det her oppe foregikk en storstilt fangst etter elg og reinsdyr. Samtidig var myrmalm en viktig ressurs i det samme området. I romertid, årene mellom år 0 og 400 e.Kr, pågikk en industriell produksjon av jern i området. Jernet ble trolig eksportert til kontinentet og produsert for bruk på gårdene i bygdene.
Utmarksminnene vitner om en betydelig befolkning i jernalder. Som følge av mekaniseringen og effektiviseringen i jordbruket, særlig i forrige århundre, forsvant imidlertid de fleste synlige spor etter bosetningen i Orkladalføret. Men at det her var en rik bosetning i bronse- og jernalder vitner de mange gravfunnene om. Vi har mange opplysninger om sverd, spyd, bronsespenner og annet funnet i forbindelse med arbeid med jorden.
I dag er det synlige gravhauger og gravrøyser kun på et fåtall gårder i kommunen. Et spennende område er Mjuklia rett vest for Berkåk sentrum. Her er det registrert 4 gravhauger. Den ene ligger faktisk midt i lysløypa og er lett å se. I tillegg går mange gamle hulveger nordover mot Mjukliin. Du kan lese mer om disse funnene/registreringene under arkeologiske rapporter til venstre.
Til tross for alle utmarksminnene og alle opplysninger om gravfunn er det ennå ikke påvist mange spor etter den forhistoriske bosetningen i Rennebu kommune. Unntaket er de unike gårdsanleggene på Skjepphaugen og Tjønnmoen.
Mangelen på spor etter selve bosetningen skyldes først og fremst at sporene ligger skjult under dagens dyrkamark, og få tiltak kommer i konflikt med slike spor. Sentrale gårder og områder i forhistorisk tid må ha vært Kjønnan, Stamnan, Voll, Ry, Hol og Ås. Det er nok bare et tidsspørsmål før flere hustomter etter langhus dukker opp i Rennebu.
I den arkeologiske gjenstandsdatabasen som ligger på nettet, http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/sok.php, kan du finne ut hvor det er gjort funn av arkeologiske gjenstander i Rennebu. Skriv Rennebu i søkefeltet og hak til høyre for VM på linjen under. Da kommer alle treff hvor Rennebu er nevnt i teksten i den arkeologiske funnkatalogen til NTNU-Vitenskapsmuseet (VM) opp. Trykker du videre på den blå teksten under Museumsnr. får du opp funnopplysningene for hvert enkelt funn.
På www.kulturminnesok.no finner du kartfesting av registrerte kulturminner. Dessverre er det ikke unike beskrivelser av hver enkelt lokalitet, men du kan i alle fall se hvor det er gjort registreringer.