Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal preges av to store elvedaler, med tilliggende sidedaler og mindre vassdrag, som skjærer gjennom kommunen. De to største elvene, Gaula og Sokna, møtes ved kommunesenteret Støren. Rundt dalførene ligger store områder med fjell og utmark. Jordbruksarealene og det meste av bebyggelsen ligger i tilknytning til dalførene. Opp mot fjellområdene ligger seterbebyggelsen med omliggende kulturlandskap. Flere steder drives fremdeles aktiv setring og kulturlandskapet holdes i hevd.

Kommunen har et rikt utvalg av arkeologiske kulturminner fra mange tidsperioder. I kulturminnebasen Askeladden er det pr i dag registrert 338 arkeologiske lokaliteter med til sammen 374 enkeltminner av forskjellig karakter. Det dreier seg både om gravminner, funnsteder og spor etter bosetting. På Forsetmoen i Singsås og på Soknesmoen på Støren er det avdekket omfattende spor etter bebyggelse i eldre jernalder. Synlige gravhauger flere steder viser at fast bosetting var etablert over store deler av kommunen i førkristen tid.

Både på Singsås, Støren og ved Hov i Soknedalen var det etablert kirkesteder, trolig med tilhørende kirkegårder, i middelalderen. Ved Brekka og ved Moan i Soknedalen lå trolig små kirkebygninger eller kapell på denne tida.

Men den største mengden av fredete kulturminner finnes likevel i kommunens store og rike utmarksområder. Utmark og fjell har til alle tider vært kilder til ressurser av forskjellig slag, og dette ble utnyttet – noen ganger i intensive driftsperioder. Mange myrer var jernmalmførende, og forekomstene ble i flere tidsepoker brukt til jernproduksjon. I førromersk jernalder og romertid var virksomheten av nærmest industriell karakter, med mange anlegg som hver for seg produserte enorme mengder jern. Store slagghauger viser at opptil flere titalls tonn med råjern ble produsert ved de enkelte anleggene. Hvor produktene fant veien vet vi mindre om, men det er grunn til å tro at de inngikk i store handelsnettverk som kunne strekke seg langt nedover på kontinentet. Denne stordriftsfasen tok etter hvert slutt, og ble erstattet av jernproduksjon med annen teknologi og i betydelig mindre skala i yngre jernalder og middelalder.

En annen virksomhet som har etterlatt seg betydelige spor i landskapet er tidligere tiders fangst på elg og rein, i til dels store systemer av fangstgroper. Gropene, gjerne med sperregjerder mellom, lå plassert slik i terrenget at de sperret dyrenes trekkveier. Størrelsen på noen av anleggene tilsier intensiv fangstvirksomhet i perioder. Dateringer av slike anlegg andre steder i landet viser topp i virksomheten både i jernalder og i middelalder. På samme måte som ved jernproduksjonen, vet vi mindre om hva som skjedde med utbyttet av fangsten. Vi tror likevel at huder, bein og horn gikk til videreforedling i verkstedene i byene som vokste fram i løpet av middelalderen.