Brannåsen

Arkeologisk rapport fra befaring i forbindelse med forhåndsvarsel om reguleringsplan for Brannåsen boligområde, Kvål, Melhus kommune

Mesteparten av planområdet er  kuppert utmarksområde med berg og noe løsmasser, bevokst med lyng og skog. Deler av planområdet er hoggstfelt og noe er dyrkamark.

Tidligere funn/registreringer

Tidligere er en stor og markert gravhaug med kantkjede registrert innenfor planområdet, idnr. 66586. Haugens diameter er ca. 19 m og høyden måler opp mot 1,6 m (måledataene er tatt ut fra 3D modell som er basert på LIDAR skann, se nedenfor). Sondering med jordbor i haugen viste ikke stein, men ifølge Ivar Forsetløkken ble det funnet en rekke stein i nedkant av haugen ved veibygging på 1930-tallet. Rund grop, som ble nevnt i 1951, i sentrum. 

Gravhaugen er første gang registert av Sverre Marstrander i 1951. Han skriver: Gravhaug på Lillerønningen. Overgrodd skogbunn utydeliggjør konturene av haugen. Antatt diameter 8 meter, høyde ca. 0,5 - 0,75 m. I midten en rund grop som neppe gikk ned til midten av haugen.

3D modell av terreng og gravhaug  

Metode

Hele planområdet ble gått over og visuelt registrert. Dette skjer ved at det foretas observasjon av synlige strukturer i overflaten, samt at det stikkes med jordbor for å sondere grunnforholdene og eventuell forekomst av trekull i grunnen. Ved visuell befaring registreres gravhauger/røyser, rydningsrøyser, steingjerder, fangstgroper, kullgroper, tjæremiler i myr, hulveger, hustufter og liknende.

Området er skannet med flybåren laserskanner. Det er utarbeidet 3D modeller for området og disse ble studert før, under og etter befaringen. På 3D modellen sees alle reismilene, noen kullgroper og de fleste av veganleggene som ble registrert under befaringen. Modellene er også brukt som datagrunnlag for digitalisering av hulvegløp hvor innmålingene med gps i felt var noe unøyaktige. Unøyaktigheten skyldes i første rekke stedvis tett granskog.

Registreringer

Det ble registrert en rekke automatisk fredete kulturminner under befaringen. Det dreier seg først og fremst om større veganlegg som består av hulveger i flere løp og regelrette rideveger i flatere terreng. Det ble også registrert 7 enkeltstående kullgroper og 3 reismiler. Hvert hulvegløp er målt inn som linje. Deretter er det konstruert et polygon som omfatter alle hulvegene som tilhører et anlegg. Reismilene, som ikke er fredete kulturminner, er målt inn som punkter. 

Kulturminnene er innført i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt idnr. 127941, 127920, 127935, 127934, 127933, 127921, 127925, 127924, 127923, 127922, 127926, 127932, 127928, 127927, 127929, 127930, se kart nedenfor.

Veganleggene

Det er aldri tidligere påvist og registrert så mange gamle veganlegg med en slik tetthet som på Brannåsen i Sør-Trøndelag. De påviste anleggene består av hulveger samt rideveger i tilknytning til hulvegene. Noen ganger møtes veiene i regelrette veikryss. Veiene vitner om utstrakt ferdsel i området i forhistorisk og historisk tid. De registrerte veganleggene er automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven.

Hulveger er rideveger som i hellende terreng fikk en spesiell form, og i dag fremstår som U-formete søkk i grunnen. Formen er oppstått gjennom århundrers ferdselsslitasje av folk og buskap. Noen steder kan hulvegene være flere meter dype. Vegtraseene ble ofte endret og slik kan hulvegene bestå av flere parallelle spor som samler seg til en trasé der terrenget flater ut. På fastere grunn er slitasjen ofte så liten at hulvegene kan være vanskelige å registrere. Enkelte ganger kan de ut fra form, størrelse og mangel på bruk se ut som naturlige forsenkninger. Kunnskapen om dem har også som regel gått i glemmeboken.

Slike veier var i bruk over et langt tidsrom, og kan derfor være vanskelig å datere nøyaktig. Jernalderen er imidlertid sentral, og det forekommer gravanlegg og veimerker datert til denne perioden av vår historie langs de gamle veitraseene (E. Østmo, 1988). De påviste hulvegsystemene innenfor planområdet på Brannåsen består av flere parallelle veier som samler seg i flatere terreng. Og rett ved det nordre veisystemet ligger en gravhaug fra eldre jernalder. Normalt ligger gravminner i nær tilknytning til forhistorisk bosetning, men etter vår vurdering finnes ingen bosetningsarealer i dette området. Gravhaugens plassering i terrenget kan kun forstås ut fra sammenhengen med ferdselsårene som går her. Det er gjerne sammenheng mellom gamle ferdselsårer og forhistoriske gravminner.

Flere av hulvegsystemene bør bevares i sin helhet for ettertiden. Særlig viktig er det nordre, midtre og søndre systemet.

Det nordre systemet fremstår som godt bevart og er trolig minst 1500 år gammelt. Det er i bruk fremdeles og utgjør et særegent element i et natur- og kulturlandskap med stor tidsdybde. Betydning av og sammenhengen mellom gravminner og ferdsel blir særlig tydelig her.

I det midtre veganlegget vises hulvegene svært godt i den høyreliggende delen av området, og de er instruktive i forhold til hvordan slike veger ble dannet. Det finnes også hulveger i det flate terrenget, noe som er uvanlig. To kullgroper ligger tett inntil den ene hulvegen og virker å ligge oppe på hulvegen. Hvis dette stemmer, daterer kullgropene veganlegget til middelalderen, trolig før år 1200. Vegfarene nede på flata er mer utydelige og tidvis nesten usynlige. Disse har liten opplevelsesverdi.

Det søndre hulvegsystemet har mange løp som ligger ved siden av hverandre, og som samles i øvre del der de går over i en rideveg. Anlegget er svært instruktivt for hvordan et hulvegsystem blir dannet og fremstår i terrenget.

Gårdsnr./bnr.: 64/1, 66/1, 62/1, 67/2, 67/1, 59/1, 58/3, 63/3 m fl.

Ref.: Arkivsaksnr. 200825466-9

Kulturminne-id: 127941, 127920, 127935, 127934, 127933, 127921, 127925, 127924, 127923, 127922, 127926, 127932, 127928, 127927, 127929, 127930