Kommunen utgjør øvre del av Gauldalen og består av et sentralt dalføre med flere sidedaler, omgitt av vidstrakte fjellområder. I uminnelige tider har menneskene høstet av de rike naturressursene i fjell og utmark. Sammen med jordbruket har utmarksnæringene til alle tider utgjort bygdas livsgrunnlag i kommunen.
I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det pr i dag registrert 337 lokaliteter med arkeologiske kulturminner fra Holtålen kommune. Mange av lokalitetene omfatter flere enkeltminner. Dette gjør at tallet på registrerte arkeologiske enkeltminner er godt over 500. Å være et arkeologisk kulturminne betyr at sporene etter menneskelig virksomhet er eldre enn 1537 og dermed automatisk fredet etter kulturminneloven. Siden systematiske registreringer stort sett bare har blitt gjort nær bebyggelsen, er tallet på arkeologiske spor etter folk i fortiden trolig mye større. Veldig mange kulturminner ligger nok fortsatt uoppdaget og uregistrerte i fjell, skog og mark – selv om lokalkjente i mange tilfeller kan kjenne til dem.
De mange forskjellige typene av kulturminner vi finner i Holtålen viser en lang og variert kulturhistorie. Her er alle tidsepoker fra steinalder til dags dato representert. I utmarka ligger sporene etter gruvedrift i form av selve gruveanleggene og den tilhørende kullbrenninga. Her finner du også de mange fangstanleggene og anleggene for jernproduksjon. Den samiske delen av befolkningen har også satt mange ulike spor etter seg i disse områdene.
I de sentrale bygdene Haltdalen og Ålen finner vi mange minner etter jernalderens bondebefolkning i form av gravhauger og gravfunn fra overpløyde hauger. Her ligger også restene av flere skanser og forsvarsanlegg som vitner om ufredstider mellom Norge og Sverige. Både Haltdalen og Ålen har vært kirkesteder siden tidlig kristen tid, og navnet Hov, der kirka i Ålen i dag ligger, kan tyde på at det her ble praktisert førkristen kult.
Det er gjort funn av spinnehjul, ildstål og skår av kleberkar i Aunegrenda i Haltdalen. Dette er boplassfunn av middelalderkarakter (1000-tallet til 1400-tallet). Funnene tyder på at jordbruksbebyggelsen var ekspandert langt ut fra hoveddalføret allerede før nedgangstidene satte inn i seinmiddelalderen (etter 1350 og Svartedauen).
Ved Novola ligger flere jernvinneanlegg. Et av disse er datert til romersk jernalder (0-400 e.Kr), mens et annet, ut fra anleggets type og form, trolig er fra vikingtid eller middelalder. Dette forteller om et, gjennom århundrene, rikt ressursgrunnlag, og at menneskene har visst å utnytte det på ulike måter. Til tider må deler av utmarka ha vært drevet nokså intenst, avbrutt av perioder med lavere aktivitetsnivå, før det igjen har kommet nye krav og teknikker som har ført til ny oppblomstring av virksomhetene.
I den arkeologiske gjenstandsdatabasen som ligger på nettet kan du finne ut hvor det er gjort funn av arkeologiske gjenstander i Holtålen. Skriv Holtålen i søkefeltet og hak til høyre for VM på linjen under. Da kommer alle treff hvor Holtålen er nevnt i teksten i den arkeologiske funnkatalogen til NTNU-Vitenskapsmuseet (VM) opp. Trykker du videre på den blå teksten under Museumsnr. får du opp funnopplysningene for hvert enkelt funn.
På www.kulturminnesok.no finner du kartfesting av registrerte kulturminner. Dessverre er det ikke unike beskrivelser av hver enkelt lokalitet, men du kan i alle fall se hvor det er gjort registreringer.