Bjugn kommune er svært interessant med hensyn til kulturminner. Her fins mange forskjelligartede spor helt fra den tidligste steinalderen og opp til våre dager.
I 1991 ble det påvist en steinalderboplass tett ved Bjugn travarena. Stedet ligger rundt 80 meter over dagens havnivå og etter alt å dømme lå boplassen tett ved sjøen den gangen for mange tusen år siden. Arkeologene gjorde sine undersøkelser på stedet og fant spor i et område som var over ett mål i størrelse. Her ble det funnet redskaper samt avfall fra tilvirking av redskaper av både flint, kvarts og kvartsitt. Det så ut som om stedet hadde hatt besøk mange ganger av ei lita gruppe mennesker.
På markoverflata finnes ingen spor etter slike boplasser. Her må man bruke spaden for å finne ut hva som skjuler seg under torva. Funnene fra undersøkelsen på Bjugn travarena stemmer godt med en boplass fra den tidligste steinalderepoken, den såkalte Fosna-tradisjonen. Vi regner med at her oppholdt mennesker seg for mellom 11.000 og 10.000 år siden. Den gangen sto havet 75 meter høyere enn i dag og Fosen-halvøya så ganske annerledes ut. Halvøya var ei øy, og dermed var det to innganger til det vi i dag kjenner som Trondheimsfjorden. Den andre inngangen gikk over Namdalseid som da var et grunt fjordområde. Den høye vannstanden gjorde at "Fosen-øya" var oppsplittet av fjorder, sund og mindre øyer.
Gjenstander fra boplassen ved Bjugn travarena er utstilt ved bygdemuseet Mølnargården i Bjugn. Vel verd et besøk!
Etter hvert som den store innlandsbreen smeltet etter istida, ble landet kvitt den kolossale tyngden. Landet hevet seg slik at vi i dag finner mange boplasser både fra eldre og yngre del av steinalderen i forskjellige høyder over havet. Boplassene fra yngre steinalder skiller seg ikke vesentlig ut fra de eldre ettersom jakt og fangst var hovedervervet. Bostedene lå hele tiden nede ved sjøen slik at det var lett å komme seg ut til matfatet. Det er først når jordbruket blir kjent et godt stykke uti yngre steinalder (ca 2500 f.Kr) at en del av boplassene trolig får en noe annen beliggenhet.
Bosteder fra den yngre delen av steinalderen vises som regel heller ikke på overflaten. Men i denne perioden vet vi at det hadde etablert seg en tradisjon om å bygge runde hus, kanskje noe som lignet torvgammer. Denne tradisjonen startet langs Midt-Norges kyst allerede i eldre delen av steinalderen og fortsatte gjennom flere tusen år. Slike runde hus vises i overflaten som forsenkninger i bakken, ofte med en jordvoll rundt. En slik mulig hustuft fins ute ved skytebanen i Lysøysundet.
En av "spesialitetene" fra steinalderen i Bjugn er hellemaleriene. På flere steder kan du finne malte bilder på berg av forskjellige slags dyr. Med unntak av en lokalitet i Åfjord er det bare Bjugn kommune som har slike malerier i Fosen. Her er det avbildet dyr og linjer av forskjellig slag. Tolkingen av disse figurene kan spenne over alt fra stammesymboler til deler av matseddelen. I senere tid er dette også tolket som uttrykk for et arbeid som sjamaner, åndemanere, kan ha utført.
Vestlige deler av Bjugn sammen med Ørland ser ut til å ha vært Fosens viktigste bygder i bronsealderen (1800 – 500 f.Kr). Det er funnene av gjenstander fra denne perioden som er gjort i jorda som får oss til å tro dette. Dessverre er det gjort lite av undersøkelser som belyser forholdet nøyere. Vi mener imidlertid at en del av gravrøysene som ligger ute ved kysten stammer fra denne perioden.
Det er først i jernalderen at bildet blir noe klarere. Fra denne perioden (500 f.Kr. – 1000 e.Kr) har vi resultater fra regulære arkeologiske utgravinger. Det er først og fremst gravene som er kilder til det vi vet. Det spektakulære gravfeltet på Valseidet fra eldre jernalder forteller en historie om maktkonsentrasjon. Det har krevd ganske store ressurser for å bygge de store gravrøysene.
Gravfeltet på Valseidet er tilrettelagt for publikum, med parkeringsplass, skilting og sti rundt i området. Mølnargården og Bjugn kommune har gjort en stor innsats for å holde dette området i stand. Dette området gir karakter til den eldre fortida i Bjugn. Her kan du virkelig undre deg over hvordan det var å være menneske for mellom ett og to tusen år siden.