Agdenes kommune

Agdenes ligger strategisk plassert ved innseilingen til Trondheimsfjorden. Kommunen har store landskapsmessige variasjoner, fra den trange Verrafjorden omgitt av bratte fjellsider, via lyngheiene og svabergene langs leia til slake jordbruksbygder innover Trondheimsfjorden.

Kommunen er svært rik på kulturminner. I den nasjonale kulturminnebasen Askeladden er det i dag registrert 222 lokaliteter som rommer nærmere 400 enkeltminner. En stor andel av disse er fra steinalder og jernalder. De fleste kjente minnene fra steinalderen ligger langs kysten, hovedsakelig i form av strandnære boplasser. På grunn av landhevingen som har pågått siden slutten av siste istid, ligger de eldste boplassene 40 – 50 meter over dagens havnivå. Mange av boplassene er ikke synlige på markoverflata. De er funnet ved hjelp av prøvestikking som har brakt for dagen tilslått flint og andre rester etter datidas redskaper.

Her i Breivika ligger en steinalderboplass. Vanskelig å se med det blotte øye. Foto: Kristian Pettersen/STfk

Men noen steder etterlot steinaldermenneskene også synlige spor på bakken i form av runde tufter som det fortsatt er mulig å se med det blotte øye. Tuftene vises som grunne groper med en lav jordvoll rundt, gjerne 5 – 6 meter i diameter. En stor samling slike tufter ligger på øya Sør-Leksa midt i Trondheimsleia. Under kapittelet om skjøtsel kan du lese mer om dette utrolig flotte stedet og kulturminnene der. Noen lignende tufter kan du også finne på Gåsaneset ved Grønningen.

Steinaldertufter på øya Leksa. Tuftenes vises som sirkler i vegetasjonen nederst til høyre i bildet. Foto: Knut Harald Stomsvik/STfk 

På Sør-Leksa ligger også ei røys på nærmere 70 meters lengde. Det er fylkets største gravminne som her ligger dominerende plassert på en morenerygg mellom to bergtopper. Ut fra størrelse og plassering tror vi røysa er fra bronsealderen.

Ikke langt fra Leksa ligger flere monumentale gravminner. På fastlandssida av leia ligger Værnestangen med flere store gravrøyser på et nes. Ved Løkhaugen litt lenger nord langs leia lå tidligere store gravrøyser. Disse ble imidlertid sterkt skadet og delvis fjernet gjennom tysk militær aktivitet under siste krig. Av store, imponerende gravminner, må vi nevne den store røysa ved Raudstein.

En av gravrøysene på Værnes. Foto: Kristian Pettersen/STfk 

Ved innseilingen til Trondheimsfjorden, mellom ferjeleiet på Valset og Selvabukta, ligger selve Agdeneset. I tillegg til steinalderboplasser og gravminner fra bronse- og jernalder finnes her et unikt kulturminne. På stedet fikk, i følge sagalitteraturen, kong Øystein bygget et befestet havneanlegg på 1100-tallet. Marinarkeologiske undersøkelser har påvist store konstruksjoner under vann som mest sannsynlig er fundamenter til selve havneanlegget. På land er kun en lav steinvoll synlig i dag, kanskje rester etter en mur som skulle beskytte anlegget. Lett tilgjengelig langs veien ut til kong Øysteins havn ligger Tjalvehelleren. Helleren spiller en rolle i den dramatiske sagaen om Olav Tryggvason, i forbindelse med hans strid med Håkon Ladejarl.

Kong Øysteins Havn i Agdenesbukta. Jord- og steinvollen - skansen - i forgrunnen. Foto: Kristian Pettersen/STfk 

Kong Øysteins Havn i Agdenesbukta. Informasjonsskilt ved jord- og steinvollen - skansen. Foto: Kristian Pettersen/STfk

Langs Agdeneset til Ingdalen ved kommunegrensen mot Orkdal ligger gravhauger og – røyser på nes og bergrygger, godt synlige fra fjorden. Gravminnene vitner om en livskraftig gårdsbebyggelse langs fjorden i tidligere tider, i alle fall i jernalderen. Løsfunn av redskaper fra både yngre steinalder, og kanskje også bronsealder, peker mot en fast bosetting med svært gamle røtter. Agdenes har nok til alle tider gitt menneskene gode muligheter for livberging. Beliggenheten ved sjøen ga gode muligheter til fiske og fangst på sjøpattedyr, stedvis var det gode vilkår for dyrking og i baklandet var det mulig å drive jakt og fangst.