Sør-Trøndelag fylkeskommune og Skogselskapet i Trøndelag har hatt et lite samarbeidsprosjekt om den særtrønderske tjæremiletypen som det finnes tusentalls av i myr. Det er svært lite man egentlig vet om denne kulturminnetypen og derfor dette prosjektet som søkte å få svar på hvor gamle tjæremilene kunne være.
Vi dro på tur til Skogselskapets eiendom Sandholtan i Melhus for å kikke nærmere på flere registrerte tjæremiler i myr og for å få ut tremateriale for datering etter C14-metoden. Ved graving etter treverk for datering i en av milene fant vi i et lite hull, om lag en meter under overflaten, en flott tilhogget trespade som man har brukt i forbindelse med tjæreproduksjonen.
Trespaden har hatt et håndtak lengst ut til høyre på spaden. Det var brukket og trolig grunn til at spaden ble forlatt i myra. Trespaden er datert, men dessverre fikk vi en nokså ”vid” datering. Dette gjør det vanskelig å si nøyaktig hvor gammel spaden er. Spaden er datert til mellom 1410-1650 e.Kr. Det er trolig ikke brukt særlig gammelt treverk til spaden. Derfor kan vi i det minste si at tjæremilen også ble anlagt i dette tidsrommet.
Tjæremile i myr består av en rund platt av halvkløyvinger som ble plassert i et gravd hull i myra. Oppe på platten la man tyrispiken, dekket til med torv og tente på. Når mila brant, rant tjæra ned gjennom platten og ble liggende under et beskyttende lokk av myrvann under mila. Etter brenning ble et par stokker i bunnplatten fjernet slik at tjæra kunne øses ut. Myrvannet i gropa bidro til at tjæra skilte seg i ulike kvaliteter etter tykkelse på tjærevæska. Noen myrmiler er tidligere datert, og dateringene spenner fra 1000-1700-tallet. Men vi vet at man brant tjære i myr også opp mot 1940-tallet. Vi har med en spesiell produksjonsmetode som er gammel, og med en teknikk som har vært benyttet helt frem til moderne tid.
Tjæremilene vi oppsøkte var av svært ulik karakter. Noen var grøftet tvers igjennom og vi kunne se rester av den opprinnelige stokkeplattingen som selve mila lå på. Andre miler var helt eller delvis gjengrodd. Disse vises som sirkulære søkk i myra, ofte med en slags guloransje mose i sentrum. Mila hvor spaden ble funnet var helt gjengrodd.
Tjære var et viktig produkt fra skogbruket. Tjære var brukt allerede i forhistorisk tid, blant annet til impregnering av båter og sikkert også hus. En bruker tyri som deles opp til småspik som råstoff til å lage tjære. Et annet navn for småspik er nuppul. En gammel skogkar fra Melhus pleide å si at ”nuppuln ska vårrå så tjukk som tommeln, men itj længer enn pissiln!"
Bildet under viser bygging av tjæremile på Gåsbakken og er hentet fra Olav Harald Langås bok "Fotografier fra Hølonda", bind 2, 2002.
Tyri er furuved gjennomtrukket av harpiks. Kjerneveden av et furutre omdannes til tyri når treet dør. Når ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og danner tyri. Råstoffet var stubber og røtter fra furuhogst med mye harpiks i. Således er råstoffet man brukte til fremstilling av tjære i utgangspunktet gammelt. Det innebærer at en ved datering av tjæremila må passe på ikke å benytte selve tyrien til datering. Det beste er å datere stokkeplattingen som er laget av ”yngre” ved, eller en spade om en skulle være så heldig å finne en!
På bildet over ser vi skoleelever fra Gimse skole som var på leirskole på Sandholtan i 2007. Nedenfor finner du mer om Skogselskapets leirskole og tjæremileprosjektet:
Kulturminnejakt i myra
Tjæremileprosjektet