Ny skrivarstein i Skaun

En solgnistrende sommerdag 2008 rykket fylkeskommunen ut til Skaun, etter å ha fått melding om en stein med særegne inskripsjoner.

Steinen vi fikk se viste seg å være nær 80 kg tung og var tettpakket med bokstaver, tall og ulike tegn. Opprinnelig hadde steinen stått ved Djupdalen i Buvikmarka, der den ble oppdaget på slutten av 1800-tallet. Senere ble den tatt i hus og oppbevart privat. Nå, over 100 år senere, fikk arkeologer fra fylkeskommunen anledning til å studere steinen.

Inskripsjonene på steinen består hovedsakelig av latinske bokstaver; både store bokstaver og mer kunstferdig utformede bokstaver i løkkeskrift. Ingen entydige ord eller navn kan imidlertid tydes. Bokstavene er antagelig sammentrukne navn eller initialer. Tallene henspeiler på årstall – vi kan i hvert fall tyde 96 – mens noen av tegnene ligner bumerker.

Steinen er en type kulturminne som går under flere navn, for eksempel kvilstein, namnstein eller skrivarstein. Slike steiner ligger vanligvis ved gamle veifar, på plasser hvor reisende tok en hvil og av en eller annen grunn fikk lyst til å utfolde seg med skrift og tegn. Vi kjenner også flere steder hvor bergflater ved veifar har vært brukt som skrivarberg.

Skrivarsteinen fra Djupdalen har stått ved den gamle veien mellom Venn i Skaun og Øysand i Melhus. Strekningen inngår i dag i den såkalte pilegrimsleden mellom Orkdal og Trondheim. Inskripsjonene på steinen kan være laget av langveisfarende folk som tok en rast, så vel som folk fra Skaun som drev seter- eller utmarksdrift i området. Tegnene på steinen er ikke ferdigtydet, så det for tidlig å si hvor gamle de kan være og hvem som har risset dem inn.

Det er kjent flere skrivarsteiner i Skaun. Blant annet ved Solåsen, Mellingsetra, Alvåsen og Snefugl. Skrivarsteinen fra Djupdalen utmerker seg som et meget flott eksemplar. Den er et nytt bidrag til den spennende veihistorien i Skaun, og er et kulturminne fra da folk tok seg frem i landskapet på annet vis enn vi i vår travle og klokkestyrte hverdag. Kanskje noe å tenke på neste gang du vandrer i gamle veifar?