ET 3,5 METER BREDT INNSYN I ELDRE JERNALDER
Maten kunne stort seg passe seg selv, etter at ilden hadde fortært veden, stein var kastet på og kjøttet lagt ned og dekket til i den steinsatte gropa. Innomhus var det mange som ventet seg et måltid varm mat i kveld. Bare en mann kom fra tid til annen hutlende over jordet østfra, sendt ut av kvinnfolka på gården for å passe på. Blikket gled over mønsteret av ardspor på kryss og tvers, mens han hørte etter lydene av elva. Han hadde selv gått der med arden bak oksen.
Der det luktet god mat
Ute på elvesletta på østsida av Gaula mellom Horg kirke og Røskaft i Melhus kommune, luktet det god mat lang vei i vindtrekken. Lenge før den gamle stavkirka vest for elva ble reist 1000 år senere. Lenge før stavkirka ble revet og godtfolk måtte kare seg landeveien til Hovin i kirketidene. Lenge før det ble bygd ny kirke på Horg rundt 1700 år senere, samtidig med ny kirke på Tiller sør for Trondheim. Byggetegningene ble forbyttet, og Horg fikk en stor kirkebygning man egentlig mente å behøve på Tiller. Lenge før det ble bygd en liten stallbygning ved veien, vest for dagens kirke. Lenge før det ble gravd hovedvannløpsledning langs veien. Lenge før veien fikk navnet E6 og det ble lagt asfalt. Lenge før veien skulle utvides og det skulle bygges gang- og sykkelsti. Lenge før en arkeolog fra Sør-Trøndelag fylkeskommune kom dit en regntung dag i mai 2001, etter varsel om at det var avdekket flere kokegroper i anleggsområdet langs veien.
Et langt smalt innblikk
Normalt skal en arkeologisk undersøkelse gjennomføres i forkant av arbeidet for å kartlegge hva som eventuelt finnes av fredede kulturminner synlige i markoverflata og skjult under pløyelaget. I dette tilfellet fantes dokumentasjon på at området var ødelagt av tidligere anleggsarbeid. Med andre ord skulle det ikke være noe igjen å finne.
Større anleggsarbeid begynner ofte på samme vis som når arkeologer leter etter spor av fredete kulturminner under pløyelaget: Matjorda fjernes fra undergrunnsmassene med gravemaskin. Det er i dette sjiktet at arkeologene leter etter bosettingsspor. Langs E6 i en strekning på 185 m hadde entreprenøren avdekket to områder med intakte arkeologiske spor under pløyelaget. Bredden på det bevarte området var imidlertid ikke mer enn en smal stripe mellom asfaltkanten og en rørtrasé som hadde ødelagt sporene i resten av området. Fordi fylkeskommunen ble varslet, var det mulig å sikre et 3,5 m bredt innblikk i forhistorien.
Mye kan ligge i ei smal stripe
En rask opptelling viste 7 kokegroper, 9 stolpehull og et område med bevarte ardspor mellom kokegropene. Med bråstopp i anleggsarbeidet ble det på sparket innhentet nødvendig tillatelse til en arkeologisk nødgraving. I løpet at tre dager ble området plantegnet. Kokegroper, stolpehull og ardspor ble utgravd og det ble tatt dateringsprøver. I mellomtiden hadde anleggsarbeiderne tatt fri i forbindelse med pinsehelga. Og det regnet.
To av kokegropene ga dateringer til romertid som er navnet på perioden mellom år 0 og 500 år e.Kr. Gropene lå på kanten av ei elveslette ned mot elva i vest. To kokegroper var nedgravd i et område med bevarte ardspor, som fortsatte inn under E6 mot øst. En samling med forhistoriske stolpehull lå sentralt i det bevarte området, uten at disse kunne tolkes nærmere. Stolpehull blir imidlertid ofte funnet på og omkring forhistoriske boflater.
Den arkeologiske lukta av mat
Kanskje kan vi ut fra disse sporene ennå kjenne en svak lukt av mat i vindtrekken. Kokegropene lå trolig ut mot elva i kanten av en oppdyrka åkerflate. Både ardspor, kokegroper og stolpehull forteller at vi ikke er langt unna en bosetning fra romertida. Hvor bar de den varme maten?
I mai 2001 ble den gamle stallen fra veikanten ved Horg kirke flyttet av medlemmer av det lokale historielaget og gjenreist på østsida av parkeringsplassen ved kirka. Med kaffe og tekake for hånden, ble en søkkbløt arkeolog vinket opp av grøfta for en kaffepause. Der arkeologen gikk over parkeringsplassen med matpakka og forhåpninger om husly, kunne han tenke: Gikk noen en gang akkurat her, fra ei åpen kokegrop med mat i hendene, på vei mot et hus?
Vedlegg: (tegnet av Ragnar Vennatrø)
Kokegrop str.1, tegnet i plan og profil
Kokegrop str.14, str.15 og str.16 med ardspor, tegnet i plan og profil