Øya Leksa ligger strategisk plassert midt i Trondheimsleia, ved innseilingen til Trondheimsfjorden. Øyas sentrale beliggenhet førte nok tidlig til at folk herfra gjorde seg gjeldende i spillet om makt og rikdom. I kong Sverres saga fortelles det om en stor, sterk trønder, Eindride Ljoksa (Leksa), som bar merket til baglerne i slaget i Vågsbotnen ved Bergen i 1198. Eindride Ljoksa hørte til en av samtidens stormannsætter i Norge og var en av forfedrene til de to hirdmennene fra Leksa omtalt i Håkon Håkonssons saga. Ruvende gravrøyser fra bronsealder (den ene røysa er et imponerende monument over 63 meter langt og synlig fra skipsleia på begge sider av Sør-Leksa) og store gravhauger fra jernalder forteller historier om gamle ætter og øyas betydningsfulle plassering i leia. De som satt her kontrollerte ferdselen langs kysten og inn i fjorden.
Gravrøysene fra bronsealderen. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Men øyas historie går tilbake i tid til langt før bronsealderen. Allerede en gang i eldre steinalder, for 7000-8000 år siden, ble øya betraktet som et godt sted å slå seg ned. Da bygde menn, kvinner og barn fra små jeger- og sankersamfunn sine boliger på ei lett skrånende rullesteinsflate ned mot sjøen på sørsida av Sør-Leksa. Havet sto ca. 30 m høyere enn i dag og boplassen lå i strandkanten, i ly for nord- og vestavind.
Rullesteinsflata hvor tuftene fra steinalderen ligger. Helt umulig for noen og enhver å få øye på ovale forsenkninger i all lyngen. Og hvordan få forståelse for at forsenkningene er rester av gamle hus fra steinalderen? Noe må gjøres! Foto: Kristin Prestvold/STfk
De gamle husene fra steinalderen vises i dag som lave, skålformede fordypninger i terrenget, delvis med en lav steinvoll rundt. Hvordan husene en gang så ut vet vi ikke, men de var kanskje en slags gamme- eller teltlignende konstruksjon med skråstilt tak over bunnen. Taket kan ha vært en trekonstruksjon kledd med huder og torv. Størrelsen på tuftene viser en grunnflate i de største husene på 10–20 m2. Dette var altså nokså romslige hus, hvor en familie på 5–8 personer kunne ha godt med plass. I midten av gulvflata lå ildstedet. Rullesteinsflata gjør undergrunnen tørr og godt drenert.
Hustuftene fra steinalderen ble registrert i 1994 i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for hytter i området. Tuftene ble funnet i et nærmere urørt landskap i nærheten av samlingen med gravrøyser fra bronsealderen. Kulturmiljøet har stor verdi både på grunn av kulturminnenes beskaffenhet og den relativt urørte beliggenheten. Tufteområdet med nærmeste omgivelser ble derfor i planprosessen regulert til bevaring og et relativt omfattende område rundt bevaringsområdet ble samtidig regulert til kombinasjonsformål bevaring/landbruk.
I dag synes tufteområdet å ligge relativt trygt i forhold til eventuelle utbyggingsinteresser. Trusselbildet er først og fremst den stadig økende overvoksingen på rullesteinsterrassen. Området med tuftene og de nærliggende gravrøysene er tilrettelagt for publikum med sti og to skilter, men for å få tuftene fram i lyset og synliggjort må overvegetasjonen på flata der tuftene ligger avvirkes.
Det ryddes i kulturminnene. Sakte men sikkert kommer konturene av en fortid fram i dagen. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Sommeren 2011 satte fylkeskommunen i gang med et flerårig arbeid for å rydde storparten av området for vegetasjon. I første omgang ble begge skiltplatene byttet ut med nye og skiltene ellers ettersett og reparert der det var nødvendig. Trær som stod utover flata der tuftene ligger ble saget ned, og grunneieren skal i løpet av året felle en rekke større trær i området. Vi brukte aktivt ryddesaga på et område som omfattet flere tufter, og disse kom flott fram i dagen etter at lyngen var fjernet. Opplysningene på skiltet kommer likevel godt med når du skal orientere deg i landskapet på leting etter de gamle steinaldertuftene. De er blitt lettere å få øye på, men for å forstå hva det er du ser, er informasjon nødvendig.
Vi ser allerede fram til neste sommer. Da fortsetter vi arbeidet med å få de flotte restene av steinalderhusene fram i dagen.
Rullesteinsflata med tuftene sett ovenfra høydedraget med gravrøysene fra bronsealderen. De store sirklene i bildet er fremrensede hustufter. Ryddingen begynner å monne?! Foto: Kristin Prestvold/STfk