Vahaugen er gravplassen fra eldre jernalder som alltid vil settes i sammenheng med Trøndelags store arkeolog og nestor blant norske arkeologer, Theodor Petersen. Gravplassen ble undersøkt av ham i årene fra 1917 til 1919 og publisert i "Meldalsfunnene. Norske oldfund V" (Kristiania 1923). Boka satte for alltid Vahaugen på Norgeskartet.
Boka "Meldalsfunnene" er en klassiker i norsk arkeologi. Utgravningen av feltet og publiseringen av dette fikk stor betydning i samtidens debatt om brudd eller kontinuitet i tidligere tiders bosetning. Vahaugen er unik som gravfelt og har stor forskningshistorisk verdi.
Bauta med inskripsjon og minnestein laget av steinhellene fra gravene oppe på Vahaugen i Meldal kommune. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Th. Petersen beskriver i boka et stort felt med branngraver under flat mark hvor de brente beina fra likbålet var samlet sammen i en urne og satt ned i en grop i bakken. Gropa ble markert ved en flat steinhelle plassert oppe på markoverflaten. I alt påviste han 211 graver her på Vahaugen, og flesteparten ble gravd ut arkeologisk. Gravfeltet var i bruk gjennom flere århundrer på begynnelsen av vår tidsregning. Th. Petersen påviste blant annet gjennom gravplassen på Vahaugen at branngravskikken var utbredt i Trøndelag på denne tida og at branngraver under flat mark noen steder ble samlet i store felter som på nettopp denne gravplassen.
Vahaugen med den gamle gravplassen ligger i dag i et jordbrukslandskap uten større endringsplaner. Området er trolig omformet en del siden forhistorisk tid, men de store linjene i landskapet er de samme som i riktig gamle dager. Kulturmiljøet er opplevelsesrikt gitt litt forhåndskunnskap og informasjon om plassen og kulturminnet. Med kjennskap til utgravningen og det som en gang skjedde her på plassen, kan du kanskje oppleve litt av stemningen stedet har å by på. På toppen av åsryggen står i dag en bauta reist av bygdefolk i 1946 til minne om gravplassen på Vahaugen. Inskripsjonen lyder: "Til minne om dei mange døde som her vart brende på bål og gravsette i tida 350 - 550 e.Kr.f".
Her oppe ved bautaen ligger også mange av steinhellene fra gravene som ble gravd opp. Steinhellene er lagt opp i røys som et eget minnesmerke over gravplassen og de mennesker som en gang ble begravd her.
Bakgrunnen for prioritering til skjøtsel av dette feltet er Vahaugens spesielle plass i norsk arkeologisk forskningshistorie samt gravfeltets størrelse og type. Gravfeltet har vært skjøttet siden først på 1990-tallet. Opprustingen av området med opparbeiding av liten parkeringsplass, bygging av gangbro og rydding av bjørkeskog har vært i samarbeid med grunneierne og kommunen.
%20-%20redigert%20til%20nettsida.jpg "Kristian Pettersen og informasjonsskiltet om Vahaugen og Theodor Petersen. Foto: Kristin Prestvold/STfk")
Kristian Pettersen og informasjonsskiltet om Vahaugen og Theodor Petersen. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Vahaugen har jevnlig tilsyn. Stedet blir i dag slått maskinelt og holdes dermed åpent og innbydende. Området er skiltet ved veien og gangbrua over mot gravfeltet. Høsten 2007 ble skiltplaten skiftet ut. Senest i 2011 ble skiltet renset, gangbrua renset for vegetasjon og det ble kuttet ned noe vegetasjon rundt brua. P-plasskiltet hadde falt ned og skal erstattes. På sikt bør det vurderes om dekkhelene fra gravplassen og bautaen med metallplate skal vedlikeholdes bedre enn i dag. Det må også tas opp om skilting til feltet langs hovedvei. Forøvrig er feltet i bra stand.