På Skjepphaugen ligger tufta etter et langhus fra eldre jernalder omkranset av et stort gravfelt. Gravrøysene var kjent allerede i 1926, mens tufta ikke ble oppdaget før i 1990. Tuft og gravrøyser ligger på en terrasse like ved elva Orkla, i et landskap som er lite berørt av nyere inngrep. Kvigene beiter på feltet om sommeren og holder vegetasjonen fint nede. Litt nysjerrige kanskje, og vil gjerne hilse på deg når du går inn på feltet, men de er ikke farlige. Dyra gjør en flott jobb gjennom sommeren, og kulturminnene vises godt når området er beitet ned.
Landskapsrommet med terrassen ned mot Orkla hvor restene av langhuset og det store gravfeltet ligger. Foto tatt før rydding juni 2011. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Landskapsrommet med tuftene av langhuset oppe på terrassen. Foto tatt før rydding juni 2011. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Informasjonsskilt om gårdsanlegget fra eldre jernalder. I og med at det beiter storfe på feltet hele sommern, egner kanskje feltet seg lite for publikum. Kalver og kviger er nysjerrige og kan virke skremmende på folk som ikke er vant til slike dyr. Kanskje vi derfor skal flytte skiltet nærmere gjerdet slik at det kan leses fra utsiden av feltet? Foto: Kristin Prestvold/STfk
Kulturminneområdet på Skjepphaugen er veldig intakt. Landskapsbildet har trolig ikke endret seg nevneverdig gjennom århundrene. Slik røysene ligger i dette landskapsrommet, ser langt de fleste av dem ut til å være lite berørt av inngrep av noen art. Trolig er lite fjernet herfra. Områdets høye grad av urørthet samtidig som det har et av få kjente langhustufter i Sør-Trøndelag omkranset av et gravfelt av denne typen med små og lave røyser, gjør området spektakulært og sjeldent. Fra ildstedet i langhuset på gården ble det for noen år siden tatt ut en kullprøve for C14-datering. Resultatet viste at ildstedet var i bruk en gang mellom 340 og 540 e.Kr.
Gravrøyser delvis skjult av trær og annen vegetasjon. Trærne skal felles i løpet av kort tid. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Gravrøyser som ligger rett ved og omkring tufta fra langhuset oppe på terrassen. Foto: Kristin Prestvold/STfk
Tilstanden på feltet er veldig god. Og slik området ligger er det vanskelig å få øye på noe vesentlig som kan true kulturminnene her. Spesielt viktig er en interessert og imøtekommende grunneier. Et annet viktig moment er at området beites hvert år. Men dyra er ikke altetende. Det viktigste arbeidet som med jevne mellomrom må gjøres på feltet er å fjerne den vegetasjonen som dyra ikke eter. Feltet er skiltet, men det er foreløpig ikke planlagt å tilrettelegge kulturminnene på Skjepphaugen for publikum ut over dette. Men du må gjerne besøke disse flotte kulturminnene og gå rundt i dette vakre kulturlandskapet. Og kulturminneforvaltninga hos fylkeskommunen kommer til å fortsette med ettersyn av feltet i årene framover.
Informasjon om skjøtselen av området og hvilke kulturminner som skal tas godt vare på. Og i tillegg: vær vennlig, ikke spis opp skiltet! Foto: Kristin Prestvold/STfk
Kulturminnene på Skjepphaugen etter at busker, ungskudd og små trær er fjernet inne på tuft av langhus og gravrøyser og ellers inne på terrassen hvor kulturminenene ligger. Landskapet er mye mer åpent enn før. Grunneier vil senere felle de store trærne inne på feltet. Foto: Kristin Prestvold/STfk