Norsk kulturminnefond må forbeholdes eiere av ikke-fredede bygninger

Da Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 var en av hovedintensjonene å etablere et nytt økonomisk virkemiddelapparat for verneverdige kulturminner som ikke kom under de statlige tilskuddsordningene for fredede hus. Hovedmålgruppen var eiere av verneverdige, men ikke-fredede bygninger, som gjennom et nytt statlig fond skulle få hjelp til å restaurere sine kulturminner etter antikvariske prinsipper.

Siden 2002 har Miljøverndepartementet og Stortinget gradvis undergravd de gode intensjonene bak fondet. I dag stilles det blant annet krav om at 30 % skal benyttes til fredede bygninger, og i tillegg går årlig om lag ti millioner til MDs verdiskapingsprogram. Dette innebærer at veldig mange gode restaureringsprosjekter ikke får midler. Riksrevisjonens rapport om fredede og verneverdige bygninger fra 2009 viser at man er langt unna Stortingets mål om 0.5 % årlig tap av kulturminner. Miljøverndepartementets føringer for kulturminnefondet bidrar ikke til å nå dette målet, heller tvert i mot. Regjeringen må derfor sikre tilstrekkelige midler for å nå vedlikeholdsnivået for fredede bygg innen 2020 gjennom MDs ordinære budsjetter og ikke bruke kulturminnefondet som salderingspost for fredede bygg og verdiskapingsprogrammer.

Mai/juni 2010 - utbrudd av Roy Åge Håpnes, Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tenk om...

Tenk om.....kulturminnevernet fikk ressurser til å komme i møte alle de kjempeinteresserte menneskene som eier kulturminner. Det fins svært mange av dem også i Sør-Trøndelag!

Tenk om.....kulturminner kunne bli betraktet som en del av infrastrukturen i et område og derved få jevnlig offentlig tilsyn og vedlikehold. Kulturminnene og historien er jo en del av stedet!

Tenk om.....alle de forskjellige kulturminnetypene kunne bli tatt vare på slik at vi fikk et mer reelt bilde av hva fortida har befattet seg med. Dessverre er det slik at gravhauger og hus ofte fyller registrene i dag!

Tenk om.....kulturminnevern ikke bare var forbeholdt myndigheter og det offentlige. Kulturminnevernet kan bli best der eierfølelsen er sterkest, og der får selvsagt kulturminnevernet også størst mening!

I så fall.....tror jeg at mange ville kunne få en videre og bedre horisont, også mot det som kommer og skal komme; mot vår tids svøper i forhold til penger, grådighet, likegyldighet, materialisme og dyrking av enere. For den som fatter gode poenger om fortida kan bruke dem som et redskap til å skjønne hvor vi står og hvor vi kan komme til å havne (dersom vi ikke justerer kursen).