De dokumenterte klimaendringene vil påvirke oss på mange måter, og det krever for det første at vi tilpasser oss den relativt nye situasjonen. Men samtidig er det helt avgjørende at vi setter all innsats inn på å hindre en ytterligere forverring av klimasituasjonen gjennom at vi reduserer det totale utslippet av klimagasser med utgangspunkt i gjeldende klima og miljøpolitikk. Utfordringen ligger i å omforme politiske mål til konkret handling og resultater. Iverksettelse av tiltak for å nå klimamålene, vil måtte ta utgangspunkt i de mest sentrale kildene for utslipp. Ifølge Statistisk sentralbyrå, er de tre viktigste kildene for utslipp av klimagasser i kommunene industri, veitrafikk og landbruk. Disse tre kildene sto for utslipp av henholdsvis om lag 14, 10 og 4 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2006, det vil si nesten 90 prosent av samlet utslipp fra kommunene. Veitrafikken sto for den største økningen siden 1991 med 2,4 millioner tonn.
Politiske føringer og målsetninger
I Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007)
Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand heter det at ”Miljøvern er tilbake der det hører hjemme: øverst på den politiske dagsorden. Regjeringen vil sørge for at miljøvernet beholder sin plass der, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Vi vil ta tak i de store utfordringene og utforme tiltak og virkemidler som gir resultater. Vi skal ha økonomisk utvikling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale prisen”.
Disse målene fra regjeringen gjenspeiles også i målene for klimapolitikken, slik det går fram av klimaforliket i Stortinget med utgangspunkt i klimameldingen (St.meld. nr. 34, 2006-2007 om Norsk klimapolitikk) Her står det at Norge vil føre en klimapolitikk for å oppnå 30 % reduksjon av norske klimagassutslipp innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i 1990. Det er videre et mål at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. For å nå dette målet gjelder tiltak innenlands, opptak av CO2 i skog, og bidrag til utslippsreduksjoner i andre land. Det blir videre presisert at rike land som Norge må ta en høyere andel av utslippsreduksjonene enn fattige land, spesielt ved å bidra til gjennomføring av tiltak i land med store utslipp, som vi importerer varer fra. For å unngå inntrykket av at vi dermed ”kjøper” oss fri fra problemet, opprettholdes reduksjonskravene innenlands gjennom ulike kostnadseffektive virkemidler og tiltak.
På bakgrunn av klimasituasjonen er det iverksatt en rekke tiltak på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Dette gjelder blant annet utarbeidelse av kommunale klima- og energiplaner. Det er også vedtatt å etablere en fylkesdelplan for klima og energi i Sør-Trøndelag. Denne fylkesdelplanen vil ta utgangspunkt i internasjonale og nasjonale føringer, samt ny felles fylkesplan for Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune har begge sentrale roller i klimaarbeidet i fylket, og har derfor tatt initiativ til å samordne og koordinere en del av aktivitetene.
I ny Felles fylkesplan for Trøndelag er det vedtatt følgende klimamål:
1. Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % sammenlignet med 1991
2 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og
tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter
I tillegg til klimamålene, er det vedtatt følgende hovedmål for energiproduksjon og anvendelse:
Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling.
Sikkerhet og beredskap
Høyere vannstand og hyppigere flom vil få innvirkning på utbyggingsmønsteret langs kysten og elvene våre, både når det gjelder husbygging, næringsutbygging, kraftforsyning til husholdninger og industri, samt vegbygging. Klimaendringene vil med stor sikkerhet føre til flere naturkatastrofer som flom, skred og ras som følge av store nedbørsmengder, spesielt langs kysten. Det stiller oss allerede overfor nye utfordringer når det gjelder sikkerhet og beredskap, men også når det gjelder kommunal og statlig planlegging som tar høyde for slike konsekvenser. Klimainnsatsen må således rettes inn både mot å forebygge ytterligere klimaendringer og å tilpasse samfunnet til virkningene av de endringene som likevel måtte komme. For mer informasjon om klimatilpasning, se www.klimatilpasning.no
Matvaresikkerhet og landbruk
Klimaendringens effekt på økosystemet (natur/planter/dyr) vil påvirke rammevilkårene for både landbruk, fiskeri- og havbruk nasjonalt og internasjonalt. Kombinert med økende forørkning andre steder på kloden, vil det få innvirkning på nasjonal og internasjonal vann- og matvaresikkerhet. Begge faktorer vil legge føringer på nåværende og fremtidig arealplanlegging. Landbrukets betydning i forhold til opptak av CO2 i skog og grøntareal vil i seg selv få økende fokus for å nå vedtatte klimamål. Det samme vil håndteringen av metangassutslipp fra husdyr, som er en del av de samlede utslipp av klimagasser. Det er nå lagt ut en egen Stortingsmelding om klima og landbruk. For nærmere informasjon se http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-.html?id=563671
Næringsutvikling og samferdsel
Også regionens næringsliv, ikke minst industrien, vil bli stilt overfor nye krav og forventninger når det gjelder klima, miljø og samfunnsansvar. Krav om miljøsertifisering ventes å bli mer og mer utbredt. I tillegg til at internasjonale og nasjonale myndigheter må komme fram til løsninger og tiltak i dette arbeidet, har både fylkeskommune og kommuner et spesielt ansvar for å ta grep i klimautfordringen i rollen som samfunnsutvikler. Det blir derfor viktig å sørge for gode rammevilkår i form av mer klimavennlig transport, og tilrettelegging for ny fornybar energi. Transnova ble opprettet i 2007 for å fremme dette arbeidet i Norge. For mer informasjon, se www.transnova.no. Det er videre viktig at forholdene generelt legges til rette slik at næringslivet vårt fortsatt kan være konkurransedyktig på det internasjonale markedet. For å oppnå økt kollektivandel i den daglige yrkespendlingen, er det særlig viktig med kollektive tilbud som kan konkurrere med privatbilen både når det gjelder pris, tilgjengelighet og fleksibilitet.
Teknologiutvikling
Samtidig som vi må tilpasse oss en ny situasjon, må vi arbeide med forebyggende tiltak for å hindre en ytterligere forverring av klimasituasjonen. Utvikling og anvendelse av ny teknologi som gir lavere energiforbruk basert på fossile brensel blir svært viktig. Dette blir også spesielt vektlagt i klimaforliket. Her vil nasjonal og internasjonal forskning og produktutvikling, også med utgangspunkt i NTNU/Sintef og Transnova ha stor betydning. Det samme gjelder Enovas rolle i forhold til å spre kunnskap og informasjon om alternative og mer energieffektive teknologiske løsninger overfor husholdninger og forbrukere, så vel som næringsliv og offentlige virksomheter.
Forbruk og klima
Det er en klar sammenheng mellom økende forbruk og økende klimaproblemer. I 2002 ble det siste toppmøtet om bærekraftig utvikling, World Summit on Sustainable Development (WSSD) arrangert I Johannesburg for å evaluere den internasjonale prosessen ti år etter Rio konferansen. Til tross for en viss positiv utvikling for eksempel innen teknologisk utvikling, lovgivning og folkelig bevisstgjøring, konkluderte WSSD med at veksten innen produksjon og forbruk har forverret situasjonen, og er uforenelig med en bærekraftig utvikling. FN anerkjente gjennom dette at dagens globale utfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold og klimaendringer, samt lokal forurensning til jord luft og vann, er et resultat av hvordan det moderne samfunnet produserer og forbruker sine varer og tjenester (WSSD 2002:5). For nærmere informasjon, se FNs hjemmeside (www.un.com) eller hjemmesiden til FN-sambandet (www.FN.no) Det finnes utalllige eksempler som viser negative sammenhenger mellom forbruk og klimaproblemer. Og det finnes etter hvert mange eksempler på det motsatte, men det gjenstår å få kjennskapen til disse bedre kjent. På samme måte som det er viktig å informere om nye teknologiske løsninger for å møte klimautfordringene, er det derfor viktig med holdningsskapende arbeid og konkrete handlingsalternativer i forhold til forbruk og klima. Her kan miljøorganisasjonene spille en sentral rolle.
Informasjon og avmaktsfølelse
Den vanlige mann og kvinne, for den del også barn og unge, kan bli overveldet av all den informasjonen som de møter i aviser, radio, TV, på internett. Utfordringen kan virke så omfattende og skremmende at det nærmest fører til passivitet. Målinger i regi av Enova viser at nordmenns holdninger til klimaproblematikken er svært positiv og god, men at det likevel ikke fører til handling. En del av utfordringen i klimaarbeidet er derfor å komme tett nok på forbrukeren. Mye tyder på at det er gjennom dialog og aktiv synliggjøring av alternativene at man greier å omforme informasjon og teori til praktisk handling.
Forbruk og livskvalitet
For å oppnå vedtatte klimamål, må vi i størst mulig grad velge reversible løsninger, og ha både et lokalt og globalt perspektiv. Dette kan medføre løsninger som i noen grad reduserer materiell levestandard og våre muligheter for personlig valgfrihet. Det er en stor utfordring å spre kunnskap og skape forståelse for sammenhengen mellom økende forbruksvekst og økende klimaproblemer, spesielt hvis det skaper usikkerhet om vår fremtidige vekst og velstand. Vi kan bli tvunget til en reell forbruksnedgang, men det er ikke dermed ensbetydende med forringelse av vår livskvalitet. Med forbehold om sosiale forskjeller i befolkningen, er det en kjensgjerning at det ikke lenger er noen sammenheng mellom økt materiell vekst og opplevelse av økt livskvalitet. Ikke siden midt på 1970-tallet har det vært en slik sammenheng her til lands. Mye tyder på at det vil være kombinasjonen av ny teknologi og endret forbruk og livsstil som sammen skal til for å nå våre klimamål og dermed redusere våre økologiske fotavtrykk. Utfordringen ligger i å formidle det positive budskapet om at dette kanskje er det som også gir økt livskvalitet på sikt. Dette er spesielt viktig overfor barn og unge, som i dagens samfunn er utsatt for et større og større reklamepress.