– Vi trenger de som tar klimagrep som syns. Da kan man ikke være populær i alle leirer, understreker fylkesordføreren. Men når de er sagt så begynner folk å forstå at det må tas en del upopulære grep for å skape endring. De aksepterer også å betale mer for at vi skal få ned utslippene våre, påpeker Sandvik. Vi har allerede et opinionspress, mye takket være at Al Gore fikk fredsprisen for sitt fokus på klimautfordringene vi står overfor. Dette må politikerne ta i bruk i langt større grad en de har gjort.
Hårete mål
Tore Sandvik vil at Sør-Trøndelag skal bli et foregangsfylke, og ta en ledende rolle i utviklingen av klimavennlig teknologi og tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter. I tillegg har Trøndelag satt seg som mål å ned klimautslippene med 30 prosent innen 2020.
Ambisjonene i fylkesplanen er høye. – Det må de være, sier Sandvik. Skal vi oppnå noe som monner må målene være både hårete og lokale. Vi har mange fortrinn her, blant annet NTNU og SINTEF som er helt i tet på klimaforskning og fornybar energi. I samspill med disse aktørene og næringslivet kan vi få til mye bra. Vi har allerede gjort flere gode grep, som i utgangspunktet ikke har vært så populære.
Sammen med Trondheim kommune har fylket lagt om kollektivtrafikken i et klimaperspektiv. – Dette har ikke vært spesielt populært, men vi ser at det virker, på sikt vil det bli enda bedre. Sammen med eksperter på trafikkplanlegging fra SINTEF, gjør vi for eksempel stadig analyser som skal gi forbedringer for alle, men mest av alt for de som tar bussen.
Dette er et lokalt og konkret tiltak som vil få ned klimautslippene. Konkret er et viktig ord i denne sammenhengen, mener Sandvik. For at fylket skal kunne ta de riktige grepene for å oppnå sine hårete mål må vi ha konkrete tall på bordet.
– Først av alt må vi kartlegge hvor store utslipp vi har og hvor de kommer fra i fylket. Det vet vi ikke i dag, sier Sandvik. Det er første bud, deretter må vi se på hvor det er mulig å gjøre endringer og hva som lønner seg på kort og lang sikt. Internt har fylkeskommunen ikke de store utslippene, men vi har en stor bygningsmasse som nå gjennomgås. Vi bør skifte ut en del oljefyrer, og være i forkant når vi nå skal bygge nye skoler og andre store bygg. Her må miljøvennlige og energimessige lure løsninger stå i fokus. På transportsiden gjør vi allerede en del ting i forhold til kollektivtrafikken, og mer er i vente på den fronten.
Skuta snur
Prosjektet ”Klimaråd underveis” håper Tore Sandvik kan være en bevisstgjører overfor kommunene i fylket. Her får de en unik mulighet til å få praktiske råd om hvordan det er mulig å gjøre noe konkret i den enkelte kommune.
Tenke globalt – handle lokalt gjelder fremdeles. Gjør vi noe lokalt for å minske utslippene vil vi selvsagt merke det her, samtidig er det også med på å påvirke det globale klimaregnskapet.
– Vi må også huske på at det tar tid å endre kurs for en demokratiske, offentlig skute. Det går tregt å komme i gang, det tar lang tid å endre kurs.
– Det vi ser nå er at kursen er i ferd med å dreie, og at dagens planleggere, administratorer og politikere er i ferd med og ta dette til etterretning i forhold til klimautfordringene vi står overfor, avslutter Tore O Sandvik.
Tekst: Anne-Lise Aakervik