Kreative Trøndelag
Kreativetrondelag > Gode historier > Samfunn > 3. Byr på de beste hodene

3. Byr på de beste hodene

Tekst: Hege J. Tunstad
Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard
 
Kunnskap blir et stadig viktigere element i utviklingen av produkter og teknologi, og NTNUs rektor, Torbjørn Digernes, forteller hvordan det skapende universitet gjør kreativitet og viten om til kommersielle produkter og verdiskaping.

Knoppskudd av kunnskap
NTNUs motto er ”kreativ, konstruktiv, kritisk”. De to siste K’ene er lett å forbinde med et universitet, men kan man bestemme seg for å være kreative? Med hundrevis av levedyktige bedrifter på skrytelisten må NTNU ha gjort noe riktig, men hva?

- Vi må passe oss så vi ikke beskjærer plantene for tidlig hvis det er knoppskudd vi ønsker oss, filosoferer Digernes.
 –For å si det på en annen måte; hvis vi blir rigide i våre systemer, vil vi ikke få utnyttet det potensialet som ligger i de mange gode hodene vi har hos oss. Vi må legge til rette for at ideer får utvikle seg, og gi den støtten og veiledningen som er nødvendig. Vi lar ”de tusen blomster blomstre”, og det har vist seg å være en god strategi for å skape nye bedrifter. Når det er sagt, vil jeg understreke at det meste av nyskapingen skjer i godt samarbeid med allerede eksisterende bedrifter. Det vises kanskje ikke like godt i nyskapingsstatistikken, men både de 3000 kandidatene vi uteksaminerer hvert år, og kunnskapsproduksjonen ved NTNU, er viktig for at selskaper som Statoil og Hydro fortsatt skal være ledende på sine felt.

Kravet til universitetene om å delta aktivt i samfunnsutviklingen ble forsterket i en formulering i lovs form for et par år siden. Nå skal forskningsinstitusjonene ikke bare formidle sine funn, men også bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra sin forskning.

Rektoren understreker at dette er fullt ut forenlig med universitetets integritet som grunnforskningsinstitusjon. Det handler om samfunnsansvar når man sørger for å gjøre miljøvennlig teknologi tilgjengelig for folk flest. Samtidig har teknologiske produkter blitt så avanserte at enhver ekte nyvinning praktisk talt må komme fra grunnforskningens verden. Anvendt forskning og grunnforskning er til en viss grad i ferd med å smelte sammen.

Kunnskapen gir lønnsomhet
- Ta Snøhvit for eksempel. Gassforekomsten ble funnet i 1981. Da ble det sagt at den hadde null samfunnsverdi. Nå, noen tiår senere, er Snøhvit virkelig blitt et eventyr, blant annet takket være forskning gjort ved NTNU og Sintef. Når et forskningsprosjekt starter, styrer vi ikke nødvendigvis mot et bestemt produkt. Det er kunnskapen som er i fokus, og planene er langsiktige.

Digernes er stolt over den holdningen NTNU’ere har til kunnskap. - Heldigvis har NTNU mennesker som er til dels ustyrlige og kreative i sin søken etter kunnskap, og som oppdager nye måter å bruke ny viten på. Det er da vårt støtteapparat kommer inn. Det fanger opp potensialet som ligger i forskningen som gjøres her, og bidrar til å sikre samfunnets eierskap til kunnskap og legger til rette for utvikling av produkter og teknologi som skal inn i et globalt marked.

Brobygging og riving av barrierer
Akademikere og næringslivet har en kulturbarriere mellom seg. Det krever samarbeid for å få bygget ned gamle ”murer” og koblet sammen bedrifter og kompetansemiljø. NTNU har satt denne typen koblingsvirksomhet i system, og samarbeider blant annet med SpareBank1 Midt-Norge om å dyrke frem kunnskapsbasert næringsliv i Midt-Norge. I følge Digernes er også bevisstheten omkring nyskaping en annen enn for få år tilbake.
- En OECD-rapport slo fast at NTNU og Sintef er regionens fremste komparative fortrinn, understreker rektoren.
- Vi skal bidra ved å være en kompetanseressurs for utviklingen av regionalt næringsliv. Nettverksbygging er en vesentlig del av jobben. Nå arbeider vi på mange fronter for å skape bedre kontakt mellom våre forskere og studenter, og regionens bedrifter. Og vi skal selvsagt fortsette med å by på de beste hodene, og ideene.  
Trives i Trøndelag
NTNU er populært. Bare hver fjerde ungdom som søker studieplass på NTNU kommer inn. Unge talenter utvikles til kloke hoder, og svært mange av disse sier at de kunne tenke seg å bli i Trøndelag hvis de fant en interessant jobb her. Næringslivet i regionen kan med andre ord plukke fra øverste hylle. Jo flinkere bedriftene er til å by seg frem og tilby studentene sommerjobber og prosjektoppgaver, jo bedre grunnlag for vekst i regionen, mener Digernes.

- Jeg bruker å si at den kunnskapen som transporteres ut fra NTNU mellom to ører er betydelig mer verdt enn den som transporteres ut herfra mellom to permer, sier Digernes. -Den store fordelen de regionale bedriftene har, er at NTNU er så nært. Så det er lett å få tak i kompetansen når kontakten først er opprettet, men bedriftene i regionen kan nok bli flinkere til å benytte seg av oss. Døren er åpen, understreker NTNU-rektoren.


Utskriftsvennlig versjon